President John F. Kennedy ble skutt og drept av en snikskytter i Dallas 22. november 1963. Drapet har i tiårene etter utløst et skred av konspirasjonsteorier. Det aller meste av fem millioner sider med stoff fra etterforskningen er frigitt, og torsdag skulle de siste drøyt 3000 dokumentene offentliggjøres. President Donald Trump holder imidlertid foreløpig tilbake noen hundre papirer av hensyn til rikets sikkerhet.
Et vell av rykter
De dokumentene Riksarkivet offentliggjorde, ventes ikke å kaste vesentlig nytt lys over drapet. Papirene inneholder imidlertid et vell av rykter og antatte sidespor fra etterforskningen og forhold som bare er løst knyttet til saken. Blant annet er det mye prat om planer for å snikmyrde Cubas daværende leder, Fidel Castro. Noe av dette har vært kjent fra før.
Store amerikanske medier som The Washington Post, har satt dusinvis av folk til å finkjemme papirene. The New York Times har bedt leserne melde fra om de finner noe av interesse. Her er noen av de mest elleville historiene.
Hva koster et Castro-drap?
Et FBI-notat fra 1964 beskriver et møte der eksilcubanere drøfter prisen for et attentat på Castro. De synes 150.000 dollar pluss 5000 for utgifter er litt dyrt og ender på 100.000. Broren Raul, den nåværende presidenten, og Che Guevara menes å være verdt 20.000 dollar.
Castros dykkerdrakt
Et notat oppsummerer forskjellige planer for attentater mot Castro. Historiene her kan minne om scener fra tidlige James Bond-filmer.
Det er kjent at det forelå planer om å forgifte Castros sigarer, men historien om eksplosiver i dem er trolig en myte. Derimot beskriver papirene en idé om at general William Donovan skulle gi Castro en dykkerdrakt innsatt med smitte av tuberkulose eller en invalidiserende hudsykdom. Donovan skulle møte Castro for å forhandle om løslatelse av fanger etter det mislykkede angrepet i Grisebukta. «Det var kjent at Fidel Castro likte å dykke», heter det i papirene. Det finnes ikke bevis for at Donovan var kjent med disse CIA-intrigene. Donovan møtte Castro og ga ham «en dykkerdrakt som ikke var forgiftet, som et tegn på vennskap», heter det.
Giftpenn og eksploderende skjell
Også en annen plan var basert på Castros dykkerinteresse. Et spesielt flott skjell skulle utstyres som en bombefelle. «Etter undersøkelser ble det konkludert med at det i Karibia ikke finnes skjell som er så store at de kan inneholde nok eksplosiver og tiltrekke seg Castros oppmerksomhet.»
På dagen for Kennedy-drapet møttes en CIA-ansatt en cubansk embetsmann. Han ble tilbudt en penn med giftnål, men avslo fordi det krevde at han måtte for nær Castro.
Syv punkter: Slik dyrket USA og Cuba sitt uvennskap i 55 år
Fra A-magasinet: «Jackie» måtte vaske vekk mannens blod fra hendene og ansiktet
Sjalu mafiasjef
CIA skal ifølge papirene også ha vervet mafiaen til å smugle giftpiller til Cuba. I den forbindelse ba Chicago-bossen Sam Giancana en CIA-mellommann om hjelp til å avlytte et hotellrom i Las Vegas. Han mistenkte nemlig at en kjendis i underholdningsbransjen hadde en affære med elskerinnen hans. I stedet ble telefonen avlyttet, men dette ble avslørt.
Ifølge notatene måtte agentene etter fiaskoen til slutt orientere justisminister Robert Kennedy om saken. Han ga beskjed om at «hvis de igjen skulle alliere seg med mafiaen, måtte de komme til ham først».
Strippere og prostituerte
Cuba var imidlertid langt fra det eneste sporet i saken. Et FBI-notat fra 1960 opplyser at en privatetterforsker i Los Angeles hadde forhørt en luksusprostituert i Hollywood om sex-fester med Kennedy, Frank Sinatra og flere kjendiser. Ifølge notatet kjente hun ikke til «slike indiskresjoner».
Et annet dokument beskriver FBIs ufruktbare jakt på en stripper kalt «Kitty», som hadde bånd til nattklubbeieren Jack Ruby, mannen som skjøt Lee Harvey Oswald mens sistnevnte var i varetekt for Kennedy-drapet.
Ku Klux Klan
I et FBI-dokument fra 1964 refereres det at en informant hadde fortalt at Ku Klux Klan satt på «dokumenterte beviser for at president Johnson tidlig i sin politiske karrière var medlem av klanen i Texas». Lyndon B. Johnson var Kennedys visepresident. Informanten kunne imidlertid ikke fremskaffe noe bevis.
Trump-tilhenger og eks-rådgiver Roger Stone er blant dem som tidligere har lansert teorier om at Johnson spilte en rolle i attentatet.
Så for seg konspirasjonsteorier
Som Aftenposten skrev i juni, inneholder dokumentene opplysninger fra CIAs stasjon i Mexico by. Lee Harvey Oswald ble overvåket her av sine landsmenn da han kontaktet både Cubas og Sovjetunionens ambassader noen uker før attentatet. Ifølge de frigitte papirene ringte han blant annet til den russiske konsulen, som ifølge CIA var russisk spion.
De frigitte papirene tyder også på at den legendariske og omstridte FBI-sjefen J. Edgar Hoover allerede samme dag som Lee Harvey Oswald ble drept, så for seg konspirasjonsteoriene som skulle komme.
«Jeg er opptatt av at vi skal kunngjøre noe slik at vi kan overbevise allmennheten om at Oswald var snikmorderen,» skriver Hoover i et notat en time etter Oswalds død. Han opplyser også om at de mottok en telefontrussel mot Oswald dagen før drapet på ham.
Spørsmålet som slutter midt i
Et av dokumentene som nå trolig vil sette fart i slike teorier, er en vitneforklaring fra 1975 med Richard Helms. Han var nestsjef i CIA under Kennedy og ble senere sjef. En advokat spør ham:
«Finnes det noe informasjon forbundet med attentatet mot president Kennedy som på noen måte viser at Lee Harvey Oswald var CIA-agent eller agent ...». Og der slutter dokumentet – uten slutten av spørsmålet og uten noe svar.
Her kan du lese det tidligere topphemmelige dokumentet om de høytflyvende planene om snikmyrde Fidel Castro: Summary of facts, invest. CIA involve. in plans to assass ... leaders