Psykiske plager øker blant ungdom. Stadig flere barn sliter med overvekt. Flere dropper ut av skolen. Er alt sammen foreldrenes feil?

Anne Nielsen er utdannet førskolelærer, har lang praksis fra barnehager og SFO og har skrevet boken Hverdagslykke - hvordan unngå syv feilgrep i moderne barneoppdragelse og utdannelse.

Hun mener feller i barneoppdragelsen, sammen med den generelle samfunnsutviklingen, har mye av skylden for de utfordringene unge møter i dag.

– Til sammen gir det grunn til uro, sier hun.

Her er de syv fellene:

1. Å gi barn valg og innflytelse uten hensyn til barnets modenhet og intellektuelle horisont

– Når du gir et barn valg, gir du det samtidig makt. Med makt følger ansvar. Du overlater ansvaret til barnet, sier Nielsen.

Å involvere barna er bra. Vi bør for eksempel snakke mer med dem enn til dem. Det skaper kontakt, øker barnets ordforråd og forståelse av verden. Men å gi barna for mange valg, er hun skeptisk til.

– Vi stiller ofte altfor mange spørsmål. «Hva har du lyst på til middag?» «Hvilken jakke vil du ha på deg?» For mange valg kan oppleves som stress og bli en følelsesmessig belastning. De voksne fremstår som usikre.

Nielsen tror mange foreldre er så redde for å undertrykke barnet, at de glemmer at det er de voksne som bestemmer. Du kan gi barnet valg, men det må tilpasses alder og modenhet.

– Er barnet fem år eller eldre, kan du gjerne si «I dag skal vi ha fisk til middag. Vil du ha hvit eller rød?». Da er det du som setter rammen for valget, men barnet får likevel være med å påvirke.

– En toåring aner ikke noe om hva slags middagsalternativer som finnes. Det blir derfor meningsløst å spørre så små barn.

2. Å la være å bidra med et moralsk og etisk rammeverk som gir retning og setter grenser

Moralen hos barn er langt fra ferdig utviklet. Derfor er det nødvendig å lære hva som er rett og galt. Vær konkret, råder Nielsen.

– Barn trenger en svart/hvitt-moral før de kan få relativ moral. Før de utvikler forståelsen for hvilke konsekvenser egne valg kan føre til, må voksne være tydelige på hva som er riktig og galt.

Eksempler:

  • Det er alltid galt å stjele i butikken.

  • Det er alltid galt å slå.

– I starten av livet trenger barn å forholde seg til noen absolutter. Først i puberteten kan barn forholde seg til mer motstridende hensyn. Som at det er feil å slå, men at det er lov å forsvare seg.

Det er viktig å sette ned foten når barnet trår over en grense, mener Nielsen. Men det viktigste er å rose de positive valgene barnet tar.

– Roser vi god oppførsel, vil den også forsterkes.

3. Å oppmuntre til konkurranse på bekostning av samarbeid

I dag handler mye om rangering, konkurranse og målstyring. Men barn må også lære å delta og bidra i et fellesskap, mener Nielsen.

– Hvis barnet hele tiden bare tenker på seg selv, vil livet blir fullt av konflikter. Man blir rett og slett lykkeligere når man er uselvisk.

Hun påpeker at dette punktet bør justeres etter barnets personlighet.

– Har du et dominerende barn, trenger det tilbakemelding på at også andre må få plass. Har du et tilbaketrukket barn, må det heies frem og oppmuntres til å ta mer plass.

Hun er kritisk til foreldres ønske om at barn skal bli best fra tidlig alder.

– Vi ser det overalt: Foreldrene som drar med seg barna i skiløypene for å terpe teknikk. Det er viktig at den lekne tilnærmingen til aktivitet ikke forsvinner. Det kan fort skje når barnets lek blir styrt av voksne. Vi får riktignok frem noen talenter, men det blir også et press for å nå andres mål, ikke barnets.

4. Å forhindre eller la barnet velge bort bevegelse, læring, livsglede og kroppsbeherskelse

Hver gang barnet gjentar en bevegelse, skapes det nye koblinger mellom hjernecellene, forklarer Nielsen.

– Jo mer aktivitet, desto flere koblinger, og desto mer effektivt kan hjernen behandle informasjon. Dette er det fysiske grunnlaget for all senere læring.

Hun legger til:

– Naturen har til og med sendt med barna motivasjon for å gjenta ny aktivitet og læring til det sitter. Når vi utfolder oss i lek, bevegelse og sang, oversvømmes hjernen med endorfiner som har betydning for lykkefølelsen.

5. Å erstatte lek med underholdning og tradisjonell undervisning

Flere mener mye stillesitting i skolen kan forklare hvorfor mange elever faller fra.

– Når barn leker, er de helt til stede i det de holder på med. De er i kontakt med kropp og sinn og glemmer alle forventninger og krav. Det gir en indre ro.

Lek har dessuten betydning for evnen til å holde fokus. Når barn leker, konsentrerer de seg nemlig helt automatisk. I tillegg bidrar lek til å gjøre barn mer løsningsorientert og nysgjerrig.

– Det finnes flere måter å strukturere leken på en måte som gir læring. Samtidig må det være rom for fri lek, uten styring fra voksne.

6. Å gi barnet et mangelfullt kosthold med mye prosessert mat, snop og junk, og for lite levende mat

Sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse er sterk. Depresjon og overvekt er blitt nye folkesykdommer.

– Når barn får for mye makt over hva de spiser, kan det føre til problemer. Det er de voksne som må legge føringene og velge bort den maten barnet ikke har behov for. Kostholdet i familien legger utgangspunktet for barnets helse og fremtid, sier Nielsen.

7. Ikke å gi rom for fri utfoldelse i naturen og kontakt med andre levende vesener

Den siste tiden har mange barnehager og skoler tilbrakt mer tid utendørs. Ansatte forteller at det har gitt mer læring, bedre sosialt miljø og bedre motorikk hos barna.

– Dette er i tråd med forskning fra UiO som viser at barn med flest timer utelek i barnehagen, var mer konsentrerte og mindre hyperaktive. De hadde bedre sosiale ferdigheter og gjør det bedre på skolen i norsk og matte, forteller Nielsen.

Psykologspesialist: – Lær barnet å stå i det ubehagelige

Line Marie Warholm er psykologspesialist og forfatter av boken Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket. Hun støtter Nielsens oppfatning av de typiske feilgrepene.

– Mange barn får være med å bestemme ting de ikke har forutsetning for å bestemme. Det kan for eksempel handle om samvær med foreldre. Det oppleves som utrygt når foreldrene ikke tør å ta valg på egen hånd.

Også punktene som handler om å velge bort bevegelse og lek, er hun enig i.

– Når det gjelder barn som ikke liker å være i aktivitet, handler det om å få barnet til å stå i det som er ubehagelig. Når barnet opplever at det greier å holde ut, gir det mestringsfølelse og verdifull erfaring.

Det samme gjelder kjedsomhet, sier Warholm. Hun mener foreldre må tåle at barn kjeder seg, uten å tilby eller legge til rette for aktivitet.

– I dag er barn ofte familiens midtpunkt. Alt sentreres rundt dem. Det gir barna et økt press på å være vellykket.

– Stol mer på deg selv

Warholm er mindre bastant om kosthold. Hun er skeptisk til å være overdrevent opptatt av ernæring og mener samfunnets fokus på mat i dag er usunt for liten og stor.

– Foreldre strekker seg allerede langt for å gjøre alt riktig. Dette blir enda et område som skal perfeksjoneres. Kanskje bør vi heller være mer opptatt av nøysomhet og måtehold, uten å fokusere så mye på næringsinnhold.

Warholm budskap til dagens foreldre er å senke skuldrene og stole mer på seg selv.

– Man kan få inntrykk av at man nærmest bør være utdannet pedagog og psykolog for å kunne oppdra et barn. Husk at alle familier og alle barn er forskjellige. Derfor skal man ikke ta alle råd man får så bokstavelig.