Den rystende Rana Plaza-kollapsen i Bangladesh for to år siden bidro til at flere begynte å interessere seg mer for tekstilarbeidernes hverdag. Trykket øker mot kleskjedene som ikke vil fortelle hvem som produserer for dem.
— Lukkede selskaper vekker mistanke. Hva prøver de å skjule?
Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender
— Åpenhet har nær sammenheng med tillit. Lukkede selskaper vekker mistanke. Hva prøver de å skjule, spør Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender. Organisasjonen har i mange år vært opptatt av manglende åpenhet i tekstilbransjen, og jobber for at det skal være lettere for deg og meg å velge klær som er produsert på en etisk forsvarlig måte. At arbeiderne får en lønn de kan leve av.
Flere og flere
Gina Tricot er den sjette kleskjeden som nylig ga etter for press fra Framtiden i våre hender — og forbrukere. De har lagt ut leverandørlistene på hjemmesidene, i likhet med Varner-gruppen (Bik Bok, Carlings, Cubus, Dressmann, Urban, Vivikes, Volt, Solo, Wearhouse og Wow), H & M og Moods of Norway. Også KappAhl og Lindex har lagt ut sine lister, med navn på ansvarlige leverandører og adresser til fabrikkene.
— Tidligere holdt vi leverandørenes navn for oss selv av konkurransemessige årsaker. Men bransjen som helhet beveger seg mot mer åpenhet, og vi vil være en del av den utviklingen. Vi vil gjøre det enkelt for kunder og andre som interesserer seg for virksomheten vår, sier Gina Tricots CSR-sjef, Anna-Karin Wårfors.
Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender
Hvorfor skal det offentliggjøres?
Lange lister med navn og adresser i land langt borte. Hvorfor er det viktig at de offentliggjøres?
— En kleskjede som vil ha troverdighet, må være åpne. Det hjelper ikke om de sier at de gjør en stor innsats for å bedre arbeidsforholdene, så lenge det ikke kan etterprøves, mener Leffler.
En kleskjede som vil ha troverdighet, må være åpne.
— Kan det dokumenteres at åpne lister har en effekt?
— Det er ikke alltid lett å vite nøyaktig hva som er utløsende for at forholdene ved en fabrikk bedrer seg. Men åpne lister gjør arbeidet enklere for fagforeninger. Dersom det er en konflikt på en fabrikk, eller det skulle skje ulykker, kan de raskt finne ut hvilke selskaper som produserer der og be om støtte, sier Leffler.
Kritikkverdige forhold
Selskapene blir ansvarliggjort hvis de er åpne om hvor de lager klærne, og utenforstående kan gjennomføre undersøkelser der. Det kan være kritikkverdige forhold ved en fabrikk også uten at selskapet vet det, dersom produksjonen foregår gjennom underleverandører.
— At flere har lagt ut listene sine, er et stort skritt fremover. Innsikt over tid er viktig, og man unngår dermed mulige tvister om når selskapene produserte ved den aktuelle fabrikken, sier Leffler.
Utveksle informasjon
Bransjens hovedargument mot å offentliggjøre hvem som jobber for dem, har vært at dette er konkurransesensitiv informasjon. I rapporten «Med døren på gløtt» (2011) skrev Framtiden i våre hender at snart ti års internasjonal erfaring med åpne leverandørlister, blant små og store selskaper, svekker og langt på vei avkrefter argumentet.
— Ingen av selskapene som i dag opererer med åpne leverandørlister har rapportert om negative konsekvenser knyttet til praksisen - heller tvert imot. Samtidig er det en stadig mer vanlig praksis, også blant selskaper uten offentlige lister, å utveksle informasjon om fabrikker til sine konkurrenter. Merkevareselskapene bruker ofte de samme fabrikkene som en eller flere av sine konkurrenter, står det i rapporten.
Ingen av selskapene som i dag opererer med åpne leverandørlister har rapportert om negative konsekvenser knyttet til praksisen.
Åpner listene
Da den ble skrevet hadde bare to av 18 undersøkte selskaper offentlige leverandørlister. Flere av dem som valgte taushet i 2011, har åpne lister nå.
Danske Bestseller, som står bak kjente merker som Vero Moda, Only, Jack & Jones, Name It, Vila og Mamalicious, nekter fortsatt å vise kortene sine.
— Jeg er så lei av dette. Det er absurd at vi skal mistenkeliggjøres fordi vi ikke legger forretningsgrunnlaget vårt ut på nettet. Vi har ingenting å skjule, vi driver overhodet ikke med noe suspekt, men hvorfor skal vi hjelpe våre konkurrenter? Vi synes ikke åpne lister tjener til noe formål. Forbrukerne kan ikke bruke dem til noe, sier direktør for bærekraft og kommunikasjon, Mogens Werge.
Han sier at de har langvarige relasjoner til leverandørene sine i Kina, Bangladesh, India, Italia og Tyrkia. At de har lokale kolleger i produksjonslandene som samarbeider tett med fabrikkene om sosiale forhold, kjemi og miljø. Han sier at de samarbeider med fagbevegelsen og ikke-statlige organisasjoner, har egne kontroller og slipper til uavhengige kontrollører.
— Alt vi gjør er fullstendig transparent. Jeg mener diskusjonen om åpne leverandørlister tar fokus vekk fra det sentrale: Hvilket ansvar vi har og hvordan vi forvalter det, sier Werge.
Gammeldags å hemmeligholde
Han innrømmer at alt ikke er perfekt i produksjonslandene, og sier at de ikke bare kan komme dit og implementere nordiske verdier. Det de kan gjøre, sier han, er å hjelpe de lokale i riktig retning. Skape arbeidsplasser og utvikling. Han sier at de sosiale utfordringene verken blir større eller mindre om de legger frem en liste.
— Vi er ingen speiderorganisasjon. Vi vil tjene penger, men vi vil gjøre det på en anstendig og ordentlig måte. Et stort amerikansk selskap trakk seg ut fra Bangladesh etter at Rana Plaza raste sammen. Vi mener det er viktig å bli, og gjøre det vi kan for å bedre forholdene, sier Werge.
Mogens Werge
Siden 2005 har Stormberg offentliggjort navnene på fabrikkene som produserer klærne. De var først ute som sports- og tekstilmerkevare i Norge, og mener det er gammeldags å holde dem hemmelige.
— Åpenheten har bidratt til mange forbedringer ved fabrikkene vi samarbeider med i det fjerne Østen. Jeg er overbevist om at åpenhet er fremtiden, sier daglig leder, Steinar J. Olsen, og legger til at de aldri har opplevd noe negativt forretningsmessig som følge av åpenheten.
Åpenheten har bidratt til mange forbedringer ved fabrikkene vi samarbeider med i det fjerne Østen.
Forbedringer
På hjemmesidene deres ligger eksterne inspeksjonsrapporter som beskriver utviklingen ved de kontrollerte fabrikkene fra 2004 til 2014. Her er endringer fra år til år beskrevet.
Olsen sier at når studenter, medier eller organisasjoner på vegne av forbrukerne kan gå produksjonen nærmere etter i sømmene, bidrar det til et fokus på forbedring ved den enkelte fabrikk.
De som lager Stormberg-klær i Kina og Myanmar tjener bedre enn statlig minstelønn, og Stormberg-sjefen tror ikke lønnsnivået deres hadde vært såpass høyt uten åpenheten.
— Når forbrukerne krever å få vite hvor produksjonen foregår og at arbeidsforholdene er akseptable, blir det feil hvis kleskjedene holder fast ved hemmelighold, mener Olsen.
Her ligger de eksterne inspeksjonsrapportene til Stormberg: http://stormberg.com/no/omstormberg/samfunnsansvar/fabrikkoversikt-og-kontroller
- Nå må vi forberede oss på at denne blir dyrere
- Er det virkelig sant at disse kan brukes til å lage proteser?
Mener digitale dingser kan gjøre oss demente
Klesskapet er overfylt, men vi nekter å kaste favorittene
Stresser seg syke uten grunn