Slutskij sier til nyhetsbyrået Tass at «det ikke er første gang Norge blir et gissel for det generelle anti-russiske hysteriet».
Det gjør han etter at utenriksminister Ine Eriksen Søreide tirsdag anklaget Russland for å ha stått bak dataangrepet mot Stortinget i sommer.
– Fullstendig tull. For å komme med slike uttalelser er det nødvendig å ha sterke bevis. Og her sies det at det er høyst sannsynlig, sier Slutskij.
Han viser til at Norge tidligere i år utviste en russisk diplomat etter at en norsk statsborger i august ble pågrepet da han satt i møte med det Politiets sikkerhetstjeneste omtaler som en russisk etterretningsagent.
– Dette var et alvorlig skritt mot en forverring av russisk-norske forhold. Påstander om russiske nettangrep mot det norske parlamentet er nok et skritt i samme retning, sier Slutskij.
– Anklage uten bevis
Lederen for den internasjonale komiteen i den russiske dumaen, Konstantin Kosatsjev, mener Norge ikke har bevis for anklagene om russisk dataangrep. I en uttalelse til Tass avviser Kosatsjev anklagene.
– Som vanlig kommer anklagene uten at de bryr seg om bevis eller noen diskusjon med Russland på ekspertnivå, sier Kosatsjev til Tass.
Han viser også til hendelsen i 2018 da en diplomat ble pågrepet av PST etter tips fra ansatte på Stortinget om at han kunne være en etterretningsagent. Saken ble til slutt henlagt.
– Da ba ikke Stortinget eller den norske regjeringen om unnskyldning engang, sier Kosatsjev.
Tydelig grunnlag
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide kalte tidligere tirsdag den russiske ambassaden i Oslo inn på teppet, og sier hun bygger anklagene på en gjennomgang av sikkerhetstjenestenes analyser.
– Det informasjonsgrunnlaget vi har, som er basert på analyser og sammenstilling som våre sikkerhetstjenester har gjort, det er tydelig og det er grunnen til at vi har gått ut som vi har gjort i dag, sier utenriksministeren til NTB.