KRISTIANSAND : — Dette er ikke lurt. Det bor vel folk i sentrum også? Disse menneskene vil eksponeres for strålingen døgnet rundt, sier Sissel Halmøy, generalsekretær i Folkets Strålevern.
Den frivillige organisasjonen hun leder har allerede engasjert seg mot planene om trådløs by i Stavanger. Nå advarer hun mot planene i Kristiansand og Grimstad, som Fædrelandsvennen omtalte tidligere i uka. Strålekritikeren er sponset av Rasmussengruppen.
Slik kan Kristiansand bli en trådløs by
Sissel Halmøy sier de grenseverdiene norske myndigheter har satt, er verdens høyeste, og ble beregnet ut ifra seks minutters eksponering på en to meter høy soldat.— Effektene på folk som sover, på barn eller fostre er en annen sak. Og husk også at effekten av en seks minutter lang mobilsamtale kan være en annen enn effekten av 24 timers eksponering av et trådløst nettverk, minner hun om.
Sponses av Rasmussen
— Jeg kan bekrefte at vi er sponsorer for Folkets Strålevern, sier Einar Rasmussen.
Han vil ikke si eksakt hvor store beløp han har støttet organisasjonen med.
— Det meste vi gir av gaver er konfidensielt. Hva som er mye og lite, avhenger av øynene som ser, sier han.
Rasmussen kjøpte leilighet på Strandpromenaden i 2004, og fikk en mobilmast som nær nabo. Siden har han vært svært opptatt av farene ved stråling, og fortalte i et intervju i 2010 at han har hatt plager selv.
— Statens Strålevern sier de tar folk som er opptatt av farene ved stråling på alvor. Jeg er opptatt av å ta farene ved stråling på alvor. Det er en viktig forskjell. Det er fare forbundet med dette, ikke en løst begrunnet frykt, sier han.
Glade for støtten
— Vi er ikke mot fremtiden. Men myndighetene må sette grenser som tar hensyn til folkehelsa, sier Sissel Halmøy, generalsekretær i Folkets Strålevern, organisasjonen som har provosert Folkehelseinstituttet og Statens Strålevern med sitt budskap de siste årene.
Organisasjonen forsøker å påvirke myndighetene til å endre grenseverdier, lover og forskrifter slik at mennesker ikke utsettes for skadelige nivåer av elektromagnetisk stråling. De jobber for å spre kunnskap om forskning som viser helseskader av strålingen, som i liten grad tas hensyn til av Statens Strålevern og Folkehelseinstituttet. Da den offentlig oppnevnte ekspertgruppen i fjor la fram sin konklusjon, var Folkets Strålevern på banen med en egen motrapport, som la vekt på andre forskere og på føre-var-prinsippet. Organisasjonen har 750 medlemmer. Aktivitetsnivået er høyt.— Vi har en hovedsponsor som heter Einar Rasmussen. Uten ham kunne vi ikke hatt det aktivitetsnivået vi har i dag. Han brenner for disse problemstillingene, og har hjulpet oss mye, sier Halmøy.
El-overfølsomme
En annen som reagerer sterkt på planene fra Kristiansand kommune og UiA, er Georg Amodei Nilsen fra Lillesand i Foreningen for el-overfølsomme (FELO). Han er sterk motstander av planene om å gjøre Kristiansand og Grimstad til trådløse soner med fri internettilgang. I likhet med tilhengerne av trådløst sentrum, viser også motstanderne til erfaringer i Trondheim, som har hatt dette siden 2006. — Jeg vet om mennesker i Trondheim som føler de ikke kan oppholde seg der på grunn av den trådløse teknologien som er innført, sier han.
— Folk som er el-overfølsomme blir fordrevet fra sentrum. '
— Men strålingen fra nettverket er da langt mindre enn strålingen fra for eksempel mobilmastene?
— Det er riktig. Problemet er ikke nettverket i seg selv, men den strålingen som oppstår rundt hvert enkelt apparat når det brukes. Det er egne felt rundt hvert nettbrett og hver telefon, sier Nilsen.
Avblåste faren
I 2012 kom konklusjonene fra en ekspertgruppe som var nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, og som har sett på tilgjengelig forskning om helseeffekter av stråling fra mobilt kommunikasjonsutstyr.
Hovedkonklusjonen var imidlertid at grenseverdiene for såkalte svake felt fra mobiltelefoner og annet sendeutstyr er 50 ganger under det nivået som kan gi oppvarming av menneskelig vev, eller som kan få nerveceller til å avfyre signaler.
Det førte til at helseminister Jonas Gahr Støre blåste "faren over"-signal for stråledebatten i Norge.
- Helt greit
— Såfremt dette nettverket er laget etter forskriften, så skulle dette være helt greit. Etter min mening kan folk bare ta det i bruk og la være å tenke mer på risiko for helse, sier professor Jan Alexander, assisterende direktør ved Folkehelseinstuttet.Det var han som ledet ekspertgruppen til Støre.
Informasjonen fra «Folkets Strålevern» har han ikke så mye til overs for.
— Vi har jo hørt på hva de har å si, og vi har gått gjennom dette materialet. Dette er jo en interessegruppe. De har valgt ut informasjon som støtter deres syn i dette spørsmålet. Men den samlede forskningslitteraturen gir ikke grunnlag for å hevde det de hevder, sier han.