KRISTIANSAND: — Hvis grevlingmoren blir fanget, medfører det i verste fall at grevlingungene hennes sulter i hjel, sier Beate Strøm Johansen.

Johansen er zoolog, og jobber til vanlig ved Agder Naturmuseum. Hun har hovedfag i grevling, og hjemme i hagen i Vågsbygd i Kristiansand, får hun og samboeren Olav Didriksen jevnlig besøk av en grevling.

Får utdelt feller

HULL I PLENEN: Zoolog Beate Strøm Johansen viser fram hull som en grevling har gravd i plenen hennes hjemme i Vågsbygd i Kristiansand. Grevlingen er jevnlig innom hagen for å lete etter larver og meitemark. Foto: Tormod Flem Vegge

Zoologen er kritisk til at husstander i Kristiansand nå angivelig får utdelt grevlingfeller fra Viltnemnda midt i yngleperioden, når grevlingene har små unger i hiet.— Årsaken til at folk skaffer seg feller, er at grevlingene graver små hull i hagene deres. Den graver opp meitemark og store, feite oldenborrelarver, forteller hun.

Positivt med grevling

Oldenborrer er biller, som ifølge zoologen parer seg og okkuperer en plen ved å legge egg, som blir til larver, i jorda. Oldenborrene kan overta plener i et helt nabolag.

I HAGEN I VÅGSBYGD: Her ser vi grevlingen til Beate Strøm Johansen og Olav Didriksen, mens graver opp en larve eller mark fra gressplenen deres i hagen hjemme i Vågsbygd. -Vi tror grevlingen er ei jente, siden den er så nett og søt, sier Johansen. Foto: Beate Strøm Johansen

— Problemet er at disse larvene lever i jorda og spiser gressrøtter. De er plenens underjordiske fiende, og kan forårsake at en hel gressplen dør. Poenget mitt er at grevlingen faktisk fungerer som en gartner, plenens hjelper, når den besøker en hage for å jakte på skadelige oldenborrelarver. Folk flest er ikke klar over dette, poengterer Johansen.- Grevlingen kan faktisk høre larvene krafser og spiser, på samme måte som den kan høre at meitemark beveger seg, forklarer hun.

- Fredet

Zoologen sier at ville pattedyr og fugler i Norge er fredet i den perioden de får unger, fra vintertid fram til august.

— Likevel låner altså viltnemnda ut grevlingfeller. Det er et problem, mener hun.

Grevlingvenn

Beate Strøm Johansen legger ikke skjul på at hun er en grevlingvenn. Under arbeidet med hovedfagsoppgaven sin, som handlet om urbane grevlinger, fulgte hun grevlinger gjennom tre år.

— Vi festet radiosendere på dem og fotfulgte grevlingene, forteller hun.

- HELT GREIT MED HULL I PLENEN: Her har en grevling gravd hull i gressplenen til Beate Strøm Johansen. Hun er kritisk til at huseiere får utdelt grevlingfeller når grevlingene nå har små unger i hiet sitt. Foto: Tormod Flem Vegge

— Hva fant dere ut gjennom forskningen? - Vi fant blant annet ut at det er flere grevlinger på landet enn i byen. Siden det er lite mat i byen, beveger grevlingene seg på store strekninger i løpet av ei natt, for å finne mat. Siden de sover i hi gjennom vinteren, må de bruke høsten til å feite seg opp. Hvis grevlingen ikke finner nok mat, vil ungene kunne dø av mangel på morsmelk, sier zoologen, som er fasinert av det sorte og hvite dyret.

— De er fasinerende med et dyr vi vet så lite om, og det er fasinerende at vi kan se dyr som grevlinger i byen. Det er en flott naturopplevelse å observere en grevling, og den er faktisk et helt ufarlig dyr for oss mennesker, sier Johansen.