sjef: Halvard Aglen i containerhavna i Kristiansand. Fra mandag er han øverste sjef i havna. Foto: Reidar Kollstad
FEMKAMP: Bildet er tatt under krigsskolemesterskapet i femkamp på Linderud i Oslo. Foto: Privat
IDYLL VED SJØEN: Halvard og kona Åsa i solskinn. Bildet er tatt midt på 1980-tallet. Foto: Privat
SYKKELENTUSIASTER: Et bilde fra "treningsleir" på hytta. Herlof Herlofsen uten briller. Sønnen Magnus til høyre, til venstre Halvard og sønnen Lars Andreas. Foto: Privat
SEILASEN: Bildet er fra en av Færderseilasene om bord i båten til Halvards bror. Her er de sammen med flere brødre. Foto: Privat
UTVORDA: Her vokste Halvard Aglen opp, sammen med fem søsken. Faren drev handelsstasjonen på kaia. Utvorda kystfort ligger like i nærheten, bildet er tatt rett før krigen. Foto: Privat
GUTTA: Sønnene Lars Andreas (t.v.) og Magnus (t.h) fullroser pappa som en tilstedeværende, aktiv og god far. Her er de på fisketur på 90-tallet. Foto: Privat

— Det er Aglen.

— Det er Fædrelandsvennen. Vi kunne gjerne tenke oss å la leserne bli kjent med den nye havnedirektøren i Kristiansand.

— Ikke noe problem, når kunne det skje?

— Over lunsj til fredag, kanskje. Du kan senke skuldrene, det er ikke snakk om noe revolverintervju, altså.

— Vel, nå er jeg forsåvidt ganske glad i revolvere, sier Halvard Aglen, befalsutdannet som han er, med bakgrunn fra artilleri og krigsskole. Tonen er satt, dette er ikke en fyr vi må hale ordene ut av. Mannen samler visst også på kanoner. Men det kommer vi tilbake til.

God stemning

sjef: Halvard Aglen i containerhavna i Kristiansand. Fra mandag er han øverste sjef i havna. Foto: Reidar Kollstad

Det gode humøret alle roser ham for, kommer rett gjennom telefonlinja, der han står i solbris i Danmark på sykkeltur med gode venner.Det var lørdag for tre uker siden.

Da vi ringer en uke senere, egentlig bare for å besegle avtalen, ender vi opp med en halvtimes hyggelig prat. Aglen har tid. Eller så gir han deg følelsen av at han har det.

— Det må jeg si, Halvard er super på å skape en god stemning. Da vi måtte brette opp ermene i en vanskelig tid for byen, var det likevel alltid mye humør på jobb, sier venstreordfører Hans Antonsen i Grimstad, som har jobbet tett sammen med Aglen de siste par årene.

Han avslører at Halvard, og nå minner vi om at han har vært Major Aglen, taktisk hovedlærer ved krigsskolen på Gimlemoen, hadde "Taktiske direktiver for Hæren" stående i hylla på rådmannskontoret. En manual for fremrykking i strid.

— Ved en anledning bladde han opp i manualen og leste høyt fra den. Han mente jeg i en politisk feide jeg sto oppe i, nøye fulgte hovedpunktene for angrepsstrid, minnes Antonsen, og roser sin tidligere kollega.

— Han er en forkjemper for åpenhet i det offentlige, han leder gjennom dialog og han får folk til å ville jobbe sammen. Det er forskjellen på en leder og en som bare er sjef, sier Antonsen.

— Det blir vanskelig å fylle skoene hans?

— Jeg håper han tar med seg skoene, sier Antonsen.

Ulastelig

Og skoene er det første vi legger merke til når vi treffer Aglen hjemme. Han er ulastelig antrukket, slik ryktet meldte. Kona Åsa har fortalt at vi aldri kommer til å se Halvard i grilldress.

— Hun sa du var opptatt av hva du har på deg. Og at det ligger litt til det militære. Å kle seg korrekt.

Da vi måtte brette opp ermene i en vanskelig tid for byen, var det likevel alltid mye humør på jobb

— Hun kjenner meg jo godt, Åsa. Hun har helt rett. Og apropos militær påkledning, en uniform er jo noe man bærer, det er ikke bare et plagg. Ikke sant.

— Vi har nok arvet litt av det. Å se ordentlig ut. Altså, han er aldri "overdressed", men flink til å kle seg, sier sønnen Magnus, og husker en episode da han som liten gutt var på leit etter noe han kunne bruke som pusterør for å skyte erter med. Han fant delen han trengte på en kleshenger i farens klesskap. Major Aglen fant igjen selveste gallauniformen liggende krøllet sammen i en skuff med lego.

— Jeg fikk vel "kakebu" på rommet mitt, til jeg hadde lært å tenke gjennom ting. Men i kjent stil ble han fort glad igjen. Og nå tar vi veldig godt vare på dressene våre, jeg og min bror.

Det er for øvrig ikke bare i klesveien han er ulastelig, Halvard Aglen. Omdømmet hans er i særklasse, vandelen uplettet.

— Halvard er hel ved. En du kan snakke med som kompis om det meste. Han kan være både øm og følsom, og knallhard der det trengs, sier Are Kjensli, kamerat siden krigsskoletida.

— Han er en du går i krigen med, legger han til.

Og at det ble militær karriere for Halvard var kanskje noe tilfeldig?

— Jeg skulle egentlig til København for å studere medisin. Men så ble jeg skadet i en fotballkamp, og måtte holde meg i ro. Etter hvert fikk jeg jobb hos Follestad, en klesforretning i Lillestrøm, frem til jeg begynte på befalsskolen, forteller Halvard.

Dermed var karrieren i artilleriet i gang. Det bringer oss tilbake til kanonene.

Kanoner

— Her står den ene. Aglen tar oss med rundt huset til gressvollen med utsikt mot sjøen og viser oss en av saluttkanonene. Her, ved Korsvik på Søm, har han bodd sammen med kona Åsa de siste ti årene. Sammen har de sønnene Magnus og Lars, født i henholdsvis ’84 og ’87. Både sønnene med sine familier og deres venner er ofte på besøk.

Jeg fikk vel "kakebu" på rommet mitt, til jeg hadde lært å tenke gjennom ting

Hjemmet til Åsa og Halvard er åpent. Vennefestene er et høydepunkt for mange. Ikke minst den navngjetne kanonfesten hver sommer.

"Det smeller så det høres over hele byen når han setter i gang," sier vennene. Vi spør Aglen selv:

— Du fyrer faktisk av kanonene når det er fest?

— Ja, men det er løskrutt, og ikke etter 21.00. Det foregår i ordnede former.

Bak den velkledde, ranke fasaden og de konsise håndbevegelsene han understreker poengene med, skimter vi et ekstra skinn i øynene, en lekenhet, en fryd over det feststemte, høytidelige og gutteaktige. BMW-motorsykkelen i garasjen nikker stille. Kom trønderdialekten litt tydeligere igjennom et lite sekund?

Så blir han alvorlig, der ved kanonen. Snakker om hendelsene 22. juli, og tror kanskje han setter kanonene i karantene denne sommeren.

— Vi trenger å leges som nasjon. Det må få gå litt tid, og så må vi forsøke å styre mot normalitet igjen. Men nå må vi hegne om hverandre og alle vi er glade i. Og ta hensyn.

Familiemann

IDYLL VED SJØEN: Halvard og kona Åsa i solskinn. Bildet er tatt midt på 1980-tallet. Foto: Privat

Og at han tar vare på sine egne, er det ingen som er uenige i. Både kona og sønnene hans omtaler Halvard som en som setter familien aller, aller høyest. En som tross travle dager kom hjem til normal tid, og ofte tok en arbeidsøkt etter at ungene var i seng.— Pappa har alltid vært til stede og fulgt oss opp tett. Han har alltid gått foran med eksemplets makt, og oppdro alltid under prinsippet ”positiv feilretting”. Lufta gikk aldri ut av ballongen, forteller sønnen Lars Andreas.

— Det kan skje at jeg ikke har tid til å svinge hjemom selv, men da er mine venner like selvsagte gjester hos pappa, sier sønnen Magnus, og forteller at faren er god til å holde kontakt med familien. Det bekrefter også Yess! hotellsjef, Herlof T. Herlofsen (28):

— Det fine med Halvard er at han er så ung til sinns. Jeg og mine kamerater kan sitte og prate en hel kveld med ham uten å tenke over at han er en generasjon over oss, sier Herlofsen, som trener sykling med Aglen og sønnene. For sportslige aktiviteter har alltid stått høyt i kurs hos familien Aglen, og Halvard, som selv spilte fotball på Lillestrøm, trente begge sønnenes fotballag i årevis.

Fotballtrener

— Jeg har forsøkt å være på noen plasser der vi kunne møtes naturlig, og være i utvikling med hverandre. Den arenaen fant jeg blant annet gjennom fotball og sykling, som er blitt et naturlig møtested for oss, sier Aglen.

— Det har du med deg fra det militære, kanskje?

— Klart. Å være i god fysisk form er noe av det mest grunnleggende, for ikke å si det rent konstituerende for en soldat. Det er utrolig viktig med fysisk aktivitet når du skal stå over tid i tøff belastning. Det er verdier jeg også har gitt videre til mine nærmeste, sier han.

Siden han var ung, har han bedrevet idrett i full skala. Både fotball, dykking og seiling. Ikke minst har han gjort sykling til en livsstil.

"Team Exceptionél"

SYKKELENTUSIASTER: Et bilde fra "treningsleir" på hytta. Herlof Herlofsen uten briller. Sønnen Magnus til høyre, til venstre Halvard og sønnen Lars Andreas. Foto: Privat

— Nå trener jeg til Kristiansand -Hovden, og vi blir et fint lag som deltar, sier han. Laget består av Aglen og sønnene hans, og venner av dem alle, rundt 20 syklister. Draktene er allerede bestilt.- Da har dere vel et lagnavn, kanskje?

— Ja, vi kaller oss TE, svarer han og nøler litt.

— Altså, det kan kanskje høres litt cocky ut, men…

— Ja?

— Det står altså for ”Team Exceptionél,” svarer han og legger raskt til at det er humor. Litt brydd nå, kanskje, og vi lurer på om vi kan ha presset ham. Men da er det der igjen. Gutteglimtet i øyekroken.

Halvard er hel ved. En du kan snakke med som kompis om det meste

Og mens gutteglimtet er fremme, blir vi nødt til å spørre:

— Aglen, i ”Taktiske direktiver for Hæren”, hvilke hovedpunkter var det ordføreren i Grimstad fulgte?

— Hehe, nå må ikke dette intervjuet bli altfor militært.

— Neida, vi skal sørge for det. Men fortell om disse punktene!

Gutten i ham forsvinner litt. Taktisk hovedlærer dukker plutselig opp ved kjøkkenbenken, og han løfter én og én finger opp fra neven.

— Altså, det første du må gjøre: Kraftsamle. Neste punkt er overraskelse.

— Og punkt tre?

— Enkelhet, og til slutt: Samvirke. Disse prinsippene kan du anvende innenfor flere områder, ikke bare i strid, men muligens i politikk, ledelse og også privat. Når du ønsker å oppnå noe, forklarer han.

Snudde Grimstad

Og kraftsamling i Grimstad ble det, da Halvard Aglen som rådmann snudde økonomien fra minus til mange titalls millioner i pluss. Til samtliges jubel.

— Det vil si, de som ikke fikk fire millioner til nytt bibliotek i fjor, var vel litt grinete på deg?

— Joda. Men det må man tåle. Vi må ha stabilitet i økonomien og tenke langsiktig. Men det er kommunestyret som bestemmer, og manges innsats ligger bak, minner han om.

Å være i god fysisk form er noe av det mest grunnleggende, for ikke å si det rent konstituerende for en soldat

For ikke mange årene siden gjorde Aglen det samme i Lillesand. Fikk kommunen på beina, og sikret solid overskudd.

— Redaktøren i Lillesands-Posten grep til ”militær” som første adjektiv da vi spurte ham om deg?

— Hehe. Ja, jeg er jo offiser. Men jeg tror som sagt på å lede mennesker gjennom dialog rundt mål. Det gjelder å møte folk der de er, de du skal lede. Og så må du ta det derfra.

Vi skynder oss å legge til at redaktør Børresen også brukte ord som ”Veldig korrekt, ordentlig, høflig og presis. Ingen dikkedarier. En god ryddegutt”.

— Det var hyggelig å høre, sier Aglen, og puster ut igjen. Og vi tenker at ordfører Antonsen i Grimstad hadde rett da han sa: "Halvard er den mykeste militærmannen jeg kjenner".

Aglen besitter et imponerende rulleblad fra toppledelse i fire sørlandskommuner, og kunne helt åpenbart ha fortsatt som rådmann i Grimstad.

— Hvorfor søkte du jobben som havnedirektør i Kristiansand?

— Vel, det er så spennende med alle utfordringene og all den utviklingen som skjer i Kristiansand. Og det maritime har nok alltid tiltalt meg, sier kjøpmannssønnen, som praktisk talt er vokst opp på kaikanten.

Fra havnefamilie

UTVORDA: Her vokste Halvard Aglen opp, sammen med fem søsken. Faren drev handelsstasjonen på kaia. Utvorda kystfort ligger like i nærheten, bildet er tatt rett før krigen. Foto: Privat

Interessen for havnedrift og skipsfart ligger beviselig i blodet.Følger du fylkesvei 215 ut mot havgapet i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag, kommer du til tettstedet Utvorda. Her stopper veien. Skal du videre, må det skje med båt. Og der ute, i det vesle kystsamfunnet i Namsenfjorden, tråkket Halvard Aglen sine barnesko. Kystfortet i nærheten var en spennende tumleplass for de unge. Her ute var det dampskipskai, bensinstasjon, fiskemottak og butikk. Familien hans drev det hele, og Halvard var stadig ute med faren i båt for å handle med fiskerne.

— Det gikk mye i laks på den tida, og prisene var nesten høyere enn i dag. Fiskerne trakk laks i nøter, og det var om å gjøre å være først ute som oppkjøper, forklarer han.

— Er du sønn av en handelsmann lærer du fort å regne. Jeg kunne slikt lenge før jeg begynte på skolen, sier Aglen.

— Der sto jeg på innsiden av disken, veide opp varer med "bøsmer" (bismervekt) og regnet sammen priser på melk og brød og fyrstikker. Så snudde jeg blokka mot kunden på den andre sida av disken for å høre om han var enig.

— Det var ikke akkurat lediggang som preget oppveksten?

— Jeg så ikke på det som jobb, det var jo en del av det å vokse opp. Jeg og alle mine fem søsken var involvert i alle ledd av familiebedriften, forteller han.

Starter mandag

Fra mandag skal han lede en av Norges viktigste havner inn i framtida. Og utfordringene er i hovedsak tredelt, mener Aglen:

— Det dreier seg om å drive en operativ havn det satses nasjonalt på. Dernest er det snakk om at flere av havnas eiendommer skal frigjøres til annen byutvikling, og vi starter med Silokaia og området ved Caledonien. For det tredje skal det jo også utvikles en ny havn ved Kongsgård og Vige.

— Havnestyret sa i fjor høst at de så etter en person som kunne håndtere alle tre bitene. Det er mye som tyder på at kinderegget har ankommet byen?

— Kanskje det. Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste. Det er viktig å minne om at dette blir hardt arbeide over mange år.

Som kommunal leder er Aglen merittert for å ha stått i bresjen for åpenhet og innsyn. Det blir viktig for ham også i Kristiansand havn.

— Havna har jo vært gjennom noen tunge runder med søksmål og erstatningskrav, kanskje du får bruk for stridsmanualen din raskere enn du tror?

Aglen løfter neven opp og knytter den. Alvoret må vike for litt skjemt igjen.

— Kraftsamling, overraskelsene får vi håpe vi er ferdige med. Hehe.