Kun 10 seire på 35 spilte kamper, flere av dem mot miniputtnasjoner, er selvsagt ikke godt nok. Høgmos skjebne ble på mange beseglet etter EM-playoffkampene mot Ungarn høsten 2014. Høgmo og NFF jublet over å få Ungarn som motstander, men Høgmo klusset det helt til med et spilleruttak som ikke lignet «grisen». Etter å ha tapt den første kampen på Ullevaal dro Norge til Budapest der kun ett utfall var godt nok – seier. Og så presterte han å starte kampen uten en eneste spiss, med Markus Henriksen som enslig svale der framme. At det gikk på rattataen i Ungarn også, sier seg selv.

Jeg har Høgmo mistenkt for å drømme om å vinne og så bli genierklært i norsk media etter Budapest-kampen. Norge tapte, og Høgmo ble nærmest ansett som dum.

«VM-medalje»

En uttalelse han kom med for et par år siden om at Norge kunne ta medalje i VM i 2018 er også noe han blir husket for. Nå vil høyst sannsynlig VM foregå uten Norge, det har en forskrekkelig start på VM-kvalifiseringen sørget for. Og Høgmos uttalelser blir i ettertid mer og mer «rare».

Jeg var til stede i Praha da Høgmo ledet Norge for siste gang sist fredag. Mange nordmenn dro til Tsjekkia, men troen på norsk seier manglet helt hos supporterne. Og da de ruslet ut fra Eden Arena var det mange som sang «Vi taper – alltid»! Drillo ruslet nedover gata i Praha fem timer før kampen, og da han passerte en uterestaurant med flere hundre norske supportere i, ropte de i kor til den gamle høvdingen: «We want Drillo back».

Befrielse

At Høgmo til slutt fikk den fornuftige tanke å selv be om avløsning, var en befrielse for NFF. Nå slapp de å sparke nok en landslagssjef, og sårene etter den famøse Drillo-avgangen i 2013 er der fortsatt. Nå får Høgmo lønn ut hele perioden sin, altså ut 2017. Og den lønna skal han sannelig ikke klage på! Fire millioner i året er store summer i landet vårt.

At anonyme spillere innad på landslaget også har uttrykt skepsis til Høgmos vyer, var helt ødeleggende for ham. Han har vinglet hit og dit, stadig nye spillere og nye formasjoner, det var vanskelig å se en linje i det han drev med. Inn med Martin Ødegaard som 15-16-åring – så ut med samme Ødegaard. Inn med like ferske Martin Samuelsen, som så ikke får spilletid en gang på U21-landslagets avgjørende EM-playoff mot Serbia. Snakker ikke landslagstrenerne sammen?

Skal Norge få en verdig avslutning på VM-kvaliken, som allerede ser tapt ut, så måtte dette skje. Det var uunngåelig. Og fram mot EM-kvaliken som ikke starter før om snaue to år, får Norge øve seg under en ny sjef som har spillernes og publikums tiltro.

Troen på Høgmo døde dessverre i Budapest.

Solbakken vil ikke?

Hvem som skal overta? Ståle Solbakken er førstevalget hos alle. Men hvorfor skulle Ståle ta en slik urias-post, når han har det dejlig som nordmann i København? Jeg tror ikke han takker ja, selv om han garantert får tilbudet. Og er Lars Lagerbäck eller Erik Hamrén sultne nok til å kunne snu denne havarerte norske skuta? De svenske veteranene har vært med på det meste før, og de vet at dette er en stor jobb.

Men noen må ansettes, og det bør skje rimelig kvikt. Det norske folk og de landslagsaktuelle spillerne fortjener et budskap og en «guts» de kan tro på. Kjetil Rekdal, for eksempel. Han tar mye plass, men er en mester i å forberede sine lag til enkeltkamper. Som en landslagstrener skal. Og Kjetil er jo i praksis ledig.

Og sier neppe nei takk om han får tilbudet. Men han har trakket så mange på tærne i NFF at han kanskje alt er ekskludert?