Hva man synes om "Frances Ha" vil muligens avhenge av hva man synes om filmens hovedperson. Hun kan oppfattes som velmenende eller selvsentrert, søt eller umoden, sjarmerende eller irriterende – alt etter som.
Frances spilles av Greta Gerwig , som også har skrevet manuset sammen med regissør Noah Baumbach ("The Squid and the Whale", "Margot at the Wedding"). Langt på vei er det Gerwigs fortjeneste at "Frances Ha" oppleves som noe mer enn bare enda en muntermelankolsk "indie"-komedie om en ung voksen som må lære å ta ansvar for eget liv.
Kjernen i filmen er forholdet mellom Frances og bestevenninnen Sophie. "Som et lesbisk par som har sluttet å ha sex", deler de alt – hemmeligheter, fremtidsvyer og seng. Lykken er en felles sigarett i vinduskarmen.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Problemet er at Frances er 27 år gammel , og at alle unntatt henne er i ferd med å bli voksne. Når Sophie, som har en ordentlig jobb og en ordentlig kjæreste, flytter ut fra leiligheten deres, begynner ting å bli vanskelige for Frances. Ikke bare mangler hun et sted å bo, men fremtiden i dansekompaniet ser ikke lys ut – hun er ikke noe særlig til danser – og hun roter til alle relasjoner med dumme valg og hvite løgner.
Med sin New York-setting , bohemromantikk, anekdotiske form og svart/hvitt-estetikk, beveger "Frances Ha" seg farlig nær mange av den amerikanske lavbudsjettfilmens mest utslitte klisjeer. Men så har den altså også Greta Gerwig. Hun løfter og bærer filmen. Hun tilfører den humor, poesi og sjel. Hennes åpne ansikt får oss til å føle med den morsomme, håpløse og spill levende jentekvinnen Frances, der hun vimser seg gjennom tilværelsen. Det er en skuespillerprestasjon ganske utenom det vanlige vi ser der oppe på lerrettet.
En stjerne er født.