– Nå lever vi alle i en litt skummel tid. En situasjon hvor vi alle er preget av pandemien og at mye aktivitet er stengt ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til NTB.

Torsdag ble det kjent at Norges Bank har bestemt å sette ned styringsrenten, altså renten bankene får hos sentralbanken, til null prosent. Dette har aldri skjedd før.

– Null er et spesielt tall. Det var det også for sentralbanker hvis du går noen tiår tilbake i tid. Men erfaringen viser at det er mulig å sette styringsrenten til null. Og også sette den til under null, sier Olsen.

Det betyr ikke at man kan vente seg nullrente eller negativ rente på boliglånet framover.

– Vi kan gi bankene null rente og negativ rente uten problemer. Men det blir noe helt annet hvis man overfører den tankegangen til bankrenter. Å tenke seg negativ rente på ordinære bankinnskudd – da tror jeg de fleste vil protestere og la være å benytte seg av det tilbudet, sier Olsen.

Nedgang i boligprisene

I grunnlaget for beslutningen anslår Norges Bank at boliglånsrenten vil ligge på rundt 1,75 prosent i årene fremover.

Sentralbanken spår også at boligprisene vil falle med rundt 5 prosent fra mars i år til mars neste år, før de igjen øker moderat.

– Vi kan forhåpentlig bidra til at boligmarkedet utvikler seg omtrent som det vi spår nå, nemlig at det ikke kommer kraftig nedgang verken i pris eller aktivitet. Økonomien trenger stimulans i tider som dette. Og noe av den stimulansen kan vi gi, sier Olsen.

Siden 13. mars har Norges Bank totalt satt ned styringsrenten med 1,5 prosentpoeng. Det spås nå at den vil ligge på null helt fram til 2023.

Kutter allerede

Etter de to forrige rentenedsettelsene har norske banker fått kritikk for at de ikke har fulgt opp med like store og raske kutt som sentralbanken.

Kort tid etter torsdagens beslutning varslet Danske Bank at de kutter boliglånsrentene med inntil 0,4 prosentpoeng fra 25. mai. DNB og Nordea sier til Dagens Næringsliv at de foreløpig ikke kan si hva de vil gjøre med sine boliglånsrenter.

Olsen vil ikke oppfordre eller formane bankene om hva de skal gjøre.

– Det er deres jobb å fastsette sine renter, sier sentralbanksjefen.

Mer sparing

En annen konsekvens av krisen, er at nordmenn trolig kommer til å spare mer av inntekten sin i tiden framover.

– Vi bruker ikke like mye penger som før. Vi lever mer innendørs. Vi reiser ikke. Vi bruker ikke like mye penger på restaurant eller andre fornøyelser, sier Olsen.

Og legger til:

– Samlet sett har vi et bilde i rapporten hvor det vi kaller spareraten, altså den andelen av inntekten vi sparer, skyter i været. Dette er på grunn av den innetilværelsen som vi særlig har bak oss. Forbruksmønsteret vårt vil i våre anslag komme gradvis tilbake.

Verre enn finanskrisen

Norges Bank anslår at BNP for Fastlands-Norge i 2020 blir om lag 5 prosent lavere enn i 2019. Ifølge sentralbanksjefen må man tilbake til 1930-tallet for å finne et kraftigere tilbakeslag for Norge i fredstid.

– Det er et tilbakeslag som er mye kraftigere enn i finanskrisen for tolv år siden, sier han.

Olsen innrømmer at han er overrasket over omfanget.

– Man har hørt om pandemier, men for meg så var det mer sånn hypotetisk. Det er fint at helsemyndigheter både i Norge og internasjonalt tenker på dette, men for å være helt ærlig så hadde jeg ikke sett for meg at det skulle komme på den måten som vi nå har opplevd. Og jeg har slett ikke som økonom sett for meg de konsekvensene vi nå ser.