Produsentforeningen, som organiserer rundt 120 produksjonsselskaper innen film-, TV— og spillproduksjon i Norge, ønsker nå at bredbåndsleverandørene skal betale inn en ny avgift. De mener at nettleverandørene tjener stort på at du får tilgang til deres norskproduserte innhold, og at de derfor må bidra til å støtte den norske produksjonen.
– Dette er i realiteten en særskatt. Det er en uholdbar tilnærming, sier Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, til Hardware.no.
Det var Kulturnytt som første meldte om saken.
- Nettleverandørene lever av innholdet vårt
Årsaken til at filmprodusentene har et behov for en slik avgift, er at de ser seg om etter modeller der hele verdikjeden støtter innholdsproduksjonen. At det skjer akkurat nå kommer av at DVD-salget stuper, samtidig som strømming av innhold over Internett stiger kraftig. Fallet i DVD-salget er såpass stort at inntektene ikke kompenseres av økt strømming.— Endingene i markedet og distribusjon har skapt et marked der sisteleddet på distribusjon (nettleverandørene, red.anm) i liten eller ingen grad bidrar til finansiering av nytt innhold, men lever av at andre tar risikoen. Når nettleverandører skal selge større og bedre tilbud til publikum er det nettopp for å formidle det innholdet som innholdsprodusentene skaper, sier Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen for film, TV og spill, til Hardware.no
Holst Jensen mener at film, levende bilder og spill utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget til nettleverandørene, og at det derfor er akkurat de som må bidra:
— Nettleverandørene lever av innholdet vårt. Da er det naturlig at de bidrar til finansieringen. Overskuddet i denne delen av bransjen utgjør enorme summer sammenlignet med de marginale summene vi ser for oss, sier han, og viser til at disitributørene har en langt større avvkastning enn produsentene.
— Prinsipielt skille Waterhouse mener dog at det her er et viktig, prinsipielt skille:
— Her prøver man å sammenligne dette med dagens videogramfond, som er et fond bygget opp av en avgift på DVD-er og som så deles ut til produsentene. Men dette ikke sammenlignbart, fordi videogramfondet er en lukket avgift innenfor en næringskjede.
- Det er en uholdbar tilnærming, sier Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge.
– Hvis vi trekker dette videre; hvem på Internett er det da som ikke har krav om betaling fra nettleverandørene? Det blir som at taxinæringen skal betale utesteder som sliter, mener Waterhouse
Nøyaktig hvor stor avgiften skal være er foreløpig ikke avklart, men Holst Jensen forteller at det er noe de vil samarbeide med aktørene om å finne ut. Overfor Kulturnytt skisserte han én krone i måneden, altså 12 kroner i året, som et eksempel.
- Har fungert i andre land
Forslaget om en slik avgiftsordning kommer også etter velykkede erfaringer i andre land.
— Vi kjenner avgift fra andre land, og ser at det er vellykket, både for publikum og innholdsprodusenter.
— Det skjer innovasjon, men erfaringene fra musikkmarkedet viser at nasjonal produksjon svekkes markedsmessig. Dette handler om å sikre at et lite land med et eget språk og identitet fortsatt skal kunne levere innhold på et høyt profesjonelt nivå. Bransjen har utviklet seg, og utvikler seg hele tiden, men ingen steder i verden, ikke i USA, Australia, India eller ellers i Europa har strømmetjenester eller «video on demand» erstattet bortfallet av inntekter fra DVD. Det viser tall fra våre internasjonale organisasjoner på filmfeltet, sier Holst Jensen.
Waterhouse erkjenner at om industrien skal leve av film, så må de naturlig nok få pengene fra et sted – men Norge er ikke stort nok til at produksjonen kan helfinansieres av markedet. Samtidig påpeker han at det er en grense for hvor mye penger man kan hente fra kulturdepartementet.
Departementet: Ingen planer om avgift
— Kulturdepartementet har per i dag ingen konkrete planer om å pålegge norske teleselskaper å finansiere norsk filmproduksjon, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag, statssekretær i Kulturdepartementet.Foto: Kulturdepartementet/Ilja C. HendelKulturdepartementet har nylig fått en utredning, laget av Ideas2evidence,som tar for seg økonomien og pengestrømmene i Norsk filmbransje, en rapport som i følge Bjørgulv Vinje Borgundvaag, statssekretær i Kulturdepartementet, er tydelig på at norsk filmbransje er økonomisk lite robust og svært fragmentert:
— Det er både forståelig og nødvendig at Produsentforeningen og andre aktører i filmbransjen arbeider aktivt for å finne nye finansieringskilder for norsk film, noe dette forslaget fra Produsentforeningen er et uttrykk for, sier Borgundvaag til Hardware.no.
— Men Kulturdepartementet har per i dag ingen konkrete planer om å pålegge norske teleselskaper å finansiere norsk filmproduksjon. Vi vil se på problemstillinger knyttet til dette i den kommende filmmeldingen, og vi følger med på utviklingen i våre naboland, sier han.
Norsk film får i år bevilget 680 millioner kroner, der Norsk filminstitutt forvalter 416 millioner til norsk filmproduksjon.
— Filmstøttens innretning er minst like viktig som et ensidig fokus på budsjettenes størrelse. Vi skal gjøre vårt for å legge til rette for en bærekraftig norsk filmbransje som lager gode filmer og som når ut til publikum, men det er viktig at bransjen selv er i stand til å tenke nytt når det gjelder finansiering og inntektskilder.
Les også:
Slik får du Netflix og Youtube i høy kvalitet
- Må våkne opp
Flere bransjer har møtt Internett-hverdagen med store omveltninger. Mediabransjen må gjennom tøffe tak når leserne flytter seg fra papir til nett og mobil, og musikerne nå lever med en økonomi der de i langt større grad kjemper om markedsandeler – ikke antall solgte plater. Denne samfunnsendringen står også filmbransjen overfor.
— Norske filmprodusenter må våkne opp og skjønne at virkeligheten er noe annet i 2014. Det man i realiteten nå sier er at fordi det er en endring i samfunnet, så vil de at det skal være en avgift på det slik at filmprodusentene slipper å endre på det de driver med, sier Waterhouse.
Holst Jensen kaller dette forventet og forutsigbar retorikk fra IKT-Norge:
— Ja, mediebransjen snus opp ned, men da er det viktig at alle aktører sørger for at det ikke fører til at vesentlige deler av tilbudet går nedenom og hjem. Det norske markedet er lite og vi trenger kulturpolitiske vedtak og støtte for å kunne sikre norsk innholdsproduksjon, innhold som gleder folket og gir oss vår felles visuelle hukommelse. Det er naturlig at pengene hentes i verdikjeden.
Waterhouse mener på sin side det ikke er hva saken handler om:
— Dette handler ikke om det er bra eller ikke å ha norsk film. Det handler ikke om det er gode eller dårlige kulturopolitiske årsaker til norsk produksjon. Det handler bare om at det ikke er slik man skal finansiere film. Nettleverandørene er ingen utømmenlig pengekiste man kan hente penger hos, de vil ende med å øke prisen hos forbrukerne, avslutter Waterhouse.
Vi har gjort en stor sjekk av innholdet til strømmetjenestene: