— Mattilsynet vet at problemet med hjemløse katter er så stort i Norge at de bruker energien på å fraskrive seg et hvert ansvar for det, sier talskvinne Arnfrid Robstad i Dyrenes Beskytter Kristiansand.
For en tid tilbake ble en hjemløs, voksen hannkatt funnet i Kristiansand. Finnerne kontaktet Dyrenes Beskytter som tok hånd om den etter kastrering hos veterinær.
Kort tid etter viste dyret synlige tegn på smerter. Røntgen hos veterinæren avdekket at kroppen var full av porselenskuler, trolig fra et softgun- våpen.
— Det var helt nytteløst å fjerne kulene. Katten måtte avlives, noe annet ville vært seigpining, sier Robstad.
Ansett som «dyreholdere»
Nå tar Dyrebeskyttelsen regningen på 2200 kroner til retten. De mener Mattilsynet, ved Landbruks- og matdepartementet, burde punget ut for avlivningen.
— For oss handler dette ikke om penger, men om et prinsipp, sier Robstad.
Departementet mener den som begynner å mate en hjemløs katt i lovens forstand blir «dyreholder» og dermed ansvarlig for den.
Hvert år tar Dyrenes Beskytter Kristiansand til seg rundt 240 katter.
— Det er jo ikke våre katter, men tvert imot katter vi prøver å finnet et hjem til. Med hvilken rett har Mattilsynet oppnevnt alle mennesker som følger loven og hjelper et dyr som eiere? spør Robstad.
Så langt i år har hun og kollegene omplassert 92 dyr.
— Kan ikke kreve kostnader dekket
Advokat Hallvard Gilje Aarseth hos Regjeringsadvokaten representerer staten når saken starter 1. september i Kristiansand tingrett.
«Etter dyrevelferdsloven har den som påtreffer et sykt eller skadet dyr hjelpeplikt og også adgang til å kreve nødvendige utgifter i den forbindelse dekket av Mattilsynet. Retten til å kreve dekket slike kostnader gjelder imidlertid ikke for dyreeiere eller andre som må anses som dyreholdere», skriver Aarseth i en e- post til Fædrelandsvennen.
Videre skriver han:
«Organisasjoner som arbeider for dyrevelferd og dyrs rettigheter gjør et viktig arbeid, men når en organisasjon som Dyrenes Beskytter tar til seg et dyr - for eksempel med sikte på omplassering - så påtar de seg etter statens syn et ansvar som dyreholder og kan dermed ikke kreve kostnader til avlivning etc. dekket av Mattilsynet».
Han ønsker ikke å kommentere saken nærmere nå.
Langvarig strid
Striden med staten har pågått i flere år. I 2013 gikk en rekke selvstendige dyrevernorganisasjoner sammen om et søksmål, men ble avvist av retten.
Arnfrid Robstad håper en seier vil bety at de også får dekket utgifter til livsnødvendig veterinærhjelp for kattene de tar midlertidig hånd om.
I pinsen fikk Dyrenes Beskytter inn en drektig katt. Ifølge Robstad var hun for avmagret til å klare fødselen, og måtte til veterinær for å få konsentrert næring for å overleve.
— Dersom vi hadde latt henne bli avlivet der og da hadde Mattilsynet betalt for det. Men de ville ikke betale samme sum, 3000 kroner, for å la katten leve, sier Arnfrid Robstad.