Politiets egen sjefsgransker, tidligere politimester Olav Sønderland, forsøkte fredag å forklare for presse og tilhørere at politiet ikke kunne ha gjort noe annerledes som ville endret det endelige utfallet på Utøya 22. juli.

— Vår oppgave er ikke å granske eller etterforske, og vi skal ikke lete etter syndebukker, sa Sønderland.

- Ikke andre valg

At politibåten ble satt på vannet flere kilometer fra Utøya, at de valgte å stanse på veien for å ta med personell fra beredskapstroppen og at den senere fikk motorstopp og tok inn vann på grunn av overlast, er umulig å rette en kritisk pekefinger mot uten å være etterpåklok, mener utvalgslederen.

— De som var oppe i situasjonen hadde ikke noe annet valg enn å løse den på raskest mulig måte, og det gjorde de. At båten stoppet, var ikke med i opplegget, sier Sønderland til NTB.

Sønderland kunne strekke seg til å si at det var et «læringspunkt» for politiet å ikke ha så mange mennesker om bord i båten.

Fungerende politidirektør Vidar Refvik, som også var til stede under presentasjonen, poengterte at ingen politifolk vegret seg for å gå inn i den skarpe situasjonen på Utøya.

Ekstrem situasjon

Utvalget har samlet de interne evalueringene som hvert enkelt involvert politidistrikt har gjennomført etter terrorangrepene 22. juli. Politimester i Nordre Buskerud politidistrikt, Sissel Hammer, holder også fast ved at Nordre Buskerud politidistrikt ikke kunne gjort noe annet 22. juli.

— Det var veldig godt å få det bekreftet fra sentralt hold at vi ikke gjorde noe galt. Det var en ekstrem situasjon som krevde raske løsninger, sier hun.

Hun gleder seg over at dette er konklusjonen som politiet sentralt også har kommet fram til.

— Jeg er av den oppfatning, og kommer alltid til å være det, at våre folk gjorde så godt de kunne. Deres mål var å redde liv. Ingen ga opp, ingen tok pauser, sier politimesteren til NTB.

Ingen kommentar

I rapporten Nordre Buskerud politidistrikt har oversendt utvalget, er også alternative veivalg for politiet vurdert. En av vurderingene skal gå ut på at politiet kunne vært på Utøya 16 minutter før, men at kommunikasjonsproblemer og rutinesvikt forhindret dette.

Dette ville ikke Sønderland kommentere på noen måte.

— Politiet handlet så raskt som det var mulig. Jeg ser ingen grunn til å kommentere en hypotese om at politiet kunne spart 16 minutter. Jeg vil ikke gå inn på spørsmål som «hvis», «såfremt» og «i fall», det er ikke vår oppgave, sa Sønderland.

Hvorfor?

De pårørende er kritisk til denne kategoriske avvisningen. Trond Henry Blattmann, som er talsmann for de pårørende, er opptatt av at alle opplysninger om politiets sene ankomst til Utøya kommer på bordet.

— Hvorfor tok det så vidt lang tid for politiet å komme til Utøya? Vi vet jo at noen av de første båtene var ute allerede klokka 17.40, og det var frivillige. Derfor må denne hypotesen belyses, særlig sett i lys av at det var én gjerningsmann. Vi har allerede fått vite at Nordre Buskerud politidistrikt visste at det bare var én gjerningsmann, sier Blattmann til NTB.

Han forventer også at hver enkelt av evalueringene fra de berørte politidistriktene blir offentliggjort.

— Da tror jeg mange kan få de svarene de leter etter, sier Blattmann. (©NTB) (©NTB)