MARNARDAL: — Har dere engang tenkt å ta oss på alvor? Sist brukte vi fullt av tid på å utarbeide en god del dokumenter, men ble ikke tatt hensyn til, sier Seland.

Han er en av ordførerne i Lindesnes-regionen som fredag deltar på et politirådsmøte med blant andre politimesteren i Agder, Kirsten Lindeberg.

Ordfører Tønnes Seland på politirådsmøte fredag. Til venstre for ham er Lindesnes-ordfører Janne Fardal Kristoffersen.

Hun presenterer statusen lokalt for arbeidet med den nye politireformen, som det nå er enighet på Stortinget om.

Ikke tallfestet

Det legges opp til at dagens 27 politidistrikter skal slås sammen til tolv nye distrikter. Agder skal bestå som egen enhet, men antall lensmannskontor og tjenestesteder skal kuttes betraktelig.

Her er ikke antallet er tallfestet.

I 2010 presenterte politimesteren i Agdersitt forslag om å kutte antall tjenestesteder i distriktet fra 27 til 11. Dette skapte sterke reaksjoner blant ordførerne.

Orfører Tønnes Seland (Bygdelista) sier han opplevde at kommunenes syn ikke ble tatt hensyn til den gangen. Han frykter det samme vil skje nå.

— Gisler

— Skal vi bare holdes i en gisselsituasjon der vi skal underbygge deres konklusjon? Min frekke påstand er at dette er deres måte å jobbe på, sier Seland, med klar adresse til Lindeberg.

Han fortsatte:

— Det er på lik linje som i militæret. De som ikke passer inn blir flyttet bort, sier Seland.

Politimester Kirsten Lindeberg svarte med å legge vekt på at det ikke er hun som legger føringene denne gangen.

— Vi skal selvfølgelig gå inn i denne prosessen på samme måte som alle andre politidistrikt. Det er gitt ganske mange føringer i dokumentene. Vi vet også at det er ønskelig at politidirektøren skal lage mal for prosessene, svarer Kirsten Lindeberg.

Hun ser for seg at det nye Agder politidistrikt vil være operativt i 2017, og vil involverer kommunene fra neste år.

- Lite konstruktivt

Blant de andre ordførerne i regionen var ikke tonen like hard mot politimesteren:

— Jeg kjenner meg ikke igjen i måten å beskrive arbeidet sist på. Jeg synes også det er lite konstruktivt. Vi må kunne sette strek og gå inn i dette konstruktivt, sier Mandal-ordfører Tore Askildsen (KrF).

Han fikk følge av ordfører i Marnardal, Helge Sandåker (Ap):

— Sist var den en lokal initiert prosess. Nå ligger det tydelige føringer, og prosessen blir i alle fall mer styrt, sier han.

Til Fædrelandsvennen utdyper ordføreren hvorfor han er litt mindre bekymret nå:

— Helt på tampen kom det inn avtalen på Stortinget at kommunene skal bli del av en styringsgruppe for endringene som skal skje i den enkelte kommune. Der skal politimesteren skriftlig legge fram hvordan tilbudet blir, sier Sandåker.

Hans eget parti slutter nå opp om reformen. Men ordføreren legger til at hanfortsatt mener politireformen styrker byene på bekostning av distriktene.

Promillekjøring

På møtet ble det også diskutert hva politiet rykker ut på av oppdrag. Flere ordførere opplever at politiet ikke rykker ut ved melding om fyllekjørere i regionen.

Anne Margrethe Ruud, Lyngdal-lensmannog driftsenhetsleder, forsvarte dette med å vise til at politiet ved slike meldinger må prioritere.

— Når det kommer til fyllekjøring er det også et spørsmål om fuglen er fløyet når patruljen kommer, sier hun.

Også dette skapte reaksjoner hos Audnedal-ordføreren.

— Hvis ikke dette er en alvorlig hendelse, så er signaleffektene forferdelige, sier Tønnes Seland.

— Er ikke fyllekjøring liv og helse? spurte han.

— Jeg mente ikke å si at dette er en alvorlig hendelse. Men vi kan også måtte prioritere noe annet. I forhold til fyllekjøring er det det også andre elementer som bør inn, som forebygging, svarte Ruud.