KRISTIANSAND: Fylkeslegen i Vest-Agder skriver i en tilsynsrapport om dramaet at det "har vært et klart brudd på kravet til forsvarlig helsehjelp under operasjonen" og dermed brudd på spesialisthelsetjenesteloven. Sykehuset har innrømmet feilbehandlingen og bedt om unnskyldning.
Linn Christine skulle ha sitt fjerde barn i juli i fjor. To ganger tidligere hadde hun vært gjennom keisersnitt fordi barna hadde lav fostervekt og ikke ville tåle en vaginal fødsel. Første gangen, i 2005, fikk hun spinalbedøvelse i ryggsøylen.
Skalpellen
— Jeg kjente med en gang at skalpellen skar i huden, og skrek til, forteller hun.
Operasjonen ble stanset umiddelbart, hun ble lagt i narkose og keisersnittet gikk helt fint. Men hun glemte aldri den følelsen av skalpellen gjennom huden. Ved neste keisersnitt, i 2010, ble spinalbedøvelsen satt litt høyere oppe i ryggsøylen, og da virket den perfekt.
Et tredje barn ble født normalt, uten noen problemer.
Siste barn
Men når det fjerde nærmet seg, planla hun og hennes faste overlege på Kvinneklinikken, alt i detalj.
— Siden dette skulle være mitt siste barn, ville jeg gjerne være våken under fødselen, forteller hun.
Det har vist seg ved tidligere anledninger at hun tåler store mengder smertestillende. Dessuten er hun allergisk mot noen medisiner. Alt ble nøye notert i journalen. Det ble også notert at hun hadde vært gjennom en traumatisk opplevelse tidligere og led av høy fødselsangst.
Men hun mener personellet på fødeavdelingen ikke kunne ha lest journalen før inngrepet, en oppfatning fylkeslegen deler med henne. Dette underbygges av at spinalbedøvelsen ble satt lavt igjen. Personellet synes ikke å ha vært klar over hennes traumatiske fortid og angst for keisersnitt.
Hylte av smerte
De gav henne smertestillende, men det hjalp lite.
— Jeg hylte av smerte under keisersnittet. Selv om jeg var døsig, oppfattet jeg og husker alt i detalj. Jeg husker lege og sykepleier snakket sammen, jeg husker jeg skrek av smerte, jeg husker mamma var der og var helt forskrekket. Jeg kjente hvordan skalpellen skar dypere og dypere, forteller hun.
I den smertetilstanden bestemte hun seg likevel for at hun skulle tåle det, hun fikk mer smertestillende og håpet hele tiden det skulle gi seg. Til sammen fikk hun nok smertestillende til å slå ut sju voksne mannfolk, som en lege skal ha uttrykt det.
Tvil
I tilsvar til fylkeslegen skriver operasjonslegen at hun var vanskelig å tolke og at det var tvil om dette var reelle smerter.
Fast bestemt var hun på at hun ikke ville ha narkose. Hun ville se sitt siste barn komme til verden.
— De skulle overkjørt meg, de skulle gitt meg full narkose. Jeg var ikke tilregnelig, sier hun.
Verst var det når morkaken skulle ut, for den satt veldig fast. Da ble smertene så vanvittige at hun besvimte.
"Dette er en opplevelse som ikke skal forekomme på norske operasjonsstuer", skriver fylkeslegen.
Mareritt
— Jeg har mareritt ennå. Noen ganger får jeg fred i et par dager, andre ganger kan jeg få mareritt selv når jeg er våken, forteller hun.
Det var legen hennes på sykehuset som rådet henne til å gå til pasientombudet med saken. Pasientombudet hjalp henne å ta kontakt med fylkeslegen som opprettet tilsynssak og avga uttalelse for kort tid siden.
"Pasienten gav klart uttrykk for smerte og frykt. Dette plikter man å takle i en slik situasjon. Fylkesmannen vurderer det slik at man ikke har handlet forsvarlig ved å ikke å sikre at prosedyren kunne foregå under kontrollerte forhold der kvinnen var smertelindret eller ble ubevisst (full narkose). Operasjonen skulle vært stoppet inntil man hadde kontroll." skriver fylkeslegen.
Erstatning
Nå søker Linn Christine og ektemannen Kim Einar Finstad Bertheussen om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. Hun har sterilisert seg.
Men datteren Malin Adelina er trøsten og gleden for Linn Christine. Hun er frisk og sunn og vokser som hun skal.
— Så fikk jeg i hvert fall noe godt ut av dette, sier hun og kysser datteren inderlig.
— Hvorfor står du fram og forteller historien din?
— For at ingen andre kvinner skal oppleve noe lignende, og oppfordre dem til å stå på sitt overfor helsepersonell.
— Hvordan synes du sykehuset har oppført seg i tiden etter dramaet?
— De har bedt om unnskyldning og lagt seg paddeflate, så det synes jeg er greit, sier hun,
Internt på sykehuset er saken brukt som et eksempel å lære av.
- Jeg er enig i kritikken
— Jeg er enig i kritikken fra fylkeslegen, sier klinikksjef Aud Garmann AskevoldSørlandet sykehus
Hun har gått grundig gjennom fylkeslegens kritikk og mener den er helt berettiget.
— Dette er en forferdelig beklagelig sak. Den viser at det har vært for dårlig kommunikasjon mellom føde- og anestesiavdelingen, og at personalet ikke har satt seg godt nok inn i journaldokumentene, fortsetter sjefen for Kvinneklinikken.
— Keisersnittet ble utført under ferieavvikling med vikarer. Hvilken betydning har det hatt for utfallet?
— Jeg tror ikke det har hatt betydning i det hele tatt. Dette kunne ha skjedd uansett, sier Askevold.
Det har i ettertid vært møte mellom de to avdelingene, der det er blitt laget rutiner for bedre kommunikasjon.