Vi kan ikke være sikre. Dette er komplekse ting, sa sakkyndig psykiater Terje Tørrissen tirsdag formiddag. Utsagnet er dekkende for både styrken og svakheten ved Tørrisen og Aspaas' opptreden i retten tirsdag.

De to står bak sakkyndigrapporten som konkluderer med at Anders Behring Breivik lider av personlighetsforstyrrelser, men er tilregnelig. Og selv om det har vært ført en rekke vitner som støtter deres syn, sto de to foran en svært vanskelig oppgave: For at Behring Breivik skal anses som tilregnelig, må det ikke være rimelig tvil om dette.

Men før helgen leverte de to andre sakkyndige, Torgeir Husby og Synne Sørheim, et solid forsvar for sin konklusjon om at Behring Breivik er psykotisk, og dermed utilregnelig. Dermed måtte i realiteten Tørrissen og Aspaas sterkt svekke tilliten til de to kollegenes rapport og konklusjoner.

Det klarte de neppe. I alle fall ikke sett med mine øyne.

Ikke fordi de var mer famlende og usikre i formen enn Husby og Sørheim var før helgen. Snarere tvert imot. Tørrissen og Aspaas demonstrerte flere ganger et fravær av skråsikkerhet som på mange måter innga tillit. Deres innrømmelser av at de ikke kunne være helt sikre, at deres konklusjoner ikke nødvendigvis var den hele og fulle sannhet, og at dette ikke er en eksakt vitenskap, ga troverdighet.

I alle fall for oss lekfolk som i løpet av ti uker i Oslo tingrett ikke synes vi har kommet noe nærmere svaret på gåten Anders Behring Breivik. Noe han selv medvirker til nesten hver gang han åpner munnen. Tirsdag kom nok et bidrag da han – av alle – beklaget at ikke rettssaken har mer fokus på ofrene for hans ugjerninger.

Spørsmålet er likevel om det ikke ble for mye usikkerhet knyttet til Tørrissen og Aspaas' vitnemål da de ble grillet på en del vesentlige punkter. De innrømmet at Behring Breivik etter all sannsynlighet la vekt på å svare strategisk da de intervjuet ham, med sikte på å bli kjent tilregnelig. De ble vage da de skulle forklare betydningen av Knights Templar for Behring Breiviks diagnose, og om det kan være et tegn på psykose dersom dette nettverket ikke fins. Deres forsøk på å forstå Behring Breivik først og fremst ut fra hans politiske univers ved å trekke paralleller til ML-bevegelsen, haltet også.

Dessuten var Tørrisen og Aspaas uklare da de ble presset på deres egen diagnose av Behring Breivik, som går ut på at han lider av personlighetsforstyrrelser. I rapporten begrunner de dette blant annet med et vedvarende, avvikende tanke— og følelsesmønster. Det vil si noe som har vart i mange år. Også før 2006, da han flyttet hjem til mor og forsvant inn i spillets verden. Men de to klarte ikke å gi gode eksempler på dette. Tvert imot trakk aktor fram utsagn fra både venner og arbeidssted som ikke tydet på at noe var galt før han flyttet hjem til gutterommet.

På den annen side er et av Tørrissen og Aspaas' beste argumenter den tvangsobservasjon som ble gjennomført av Behring Breivik på Ila. I retten viste de to flere ganger til at det under denne observasjonen ikke ble funnet tegn på psykose.

Nå ligger ballen hos påtalemyndigheten, som skal legge fram sin prosedyre torsdag. Under en ordveksling i retten tirsdag nærmest sukket aktor Inga Bejer Engh at "Det er vi som må ta stilling til spørsmålet om tilregnelighet". Tørrissen og Aspaas overbeviste henne neppe om at Anders Behring Breivik er tilregnelig.