"Tusen ganger god natt" er en film det er helt umulig å være likegyldig til. Den engasjerer på så mange ulike plan, fra det politiske og yrkesmessig til det medmenneskelige og familierelaterte, og er den sterkeste filmen jeg har sett så langt i år.
Rebecca (Juliette Binoche) er en av verdens fremste krigsfotografer. Da hun følger en kvinnelig selvmordsbomber i Kabul, tar hun for store sjanser og blir alvorlig skadet. Hjemme sliter mannen (Nikolaj Coster-Waldau) og døtrene med å leve i konstant frykt for at moren skal dø. Spørsmålet er om hun kan klare et vanlig A4-liv.
Regissør Erik Poppe ("Hawaii Oslo", "De usynlige") var selv fotojournalist for VG og Reuters på 80-tallet, og senere for blant andre Flyktninghjelpen. Filmen bygger på mange av hans egne opplevelser. Den hadde nylig verdenspremiere under filmfestivalen i Montreal og vant den gjeveste prisen, Special Grand Prix of the Jury.
Filmen river og røsker i deg, får deg til å tenke, gråte, føle frustrasjon, kanskje til og med sinne, men mest av alt er det en sterk historie fortalt gjennom en filmkunstners blikk. Dette er sterke saker, så ta med kjæresten eller en god venn, og ikke minst – ta med lommetørkle.