— Det er greit at vi ikke har råd til dyre ferier, men ikke at ungene mine blir tatt fra muligheten til en utdannelse. Jeg mener det er et overgrep, sier kvinnen som er bosatt på Sørlandet.

Hun er skilt, uføretrygdet og har 210.000 kroner netto utbetalt i året. Kvinnen ønsker å være anonym av hensyn til døtrene, som nå må droppe ut av videregående skole etter regelendringene i Lånekassen. Dette skoleåret får nemlig 40.000 færre elever grunnstipend i videregående opplæring. Endringene kom etter ønske om en mer målrettet stipendordning. Tidligere fikk mange elever grunnstipend som i realiteten ikke trengte det. Nytt av året er at begge foreldrenes inntekt legges til i beregningen. Dermed mister mange med skilte foreldre grunnstipendet sitt. For Sørlandskvinnen er dette veldig problematisk.

— Barna mine har ikke hatt samvær med sin far på mange år, og han betaler ikke mer bidrag enn han er pålagt av NAV. Dermed oppfylles forsørgeransvaret i henhold til barneloven, men det lille bidraget fra ham er ikke nok til å dekke over tapet av manglende grunnstipend fra Lånekassen, sier hun.

- Diskriminerer skilsmissebarn

Kvinnen stemte Frp ved forrige Stortingsvalg. Hun føler seg nå lurt av regjeringen.

— Jeg stemte på Frp fordi jeg trodde de skulle gjøre mer for de svakeste i samfunnet. Det gjør jeg aldri igjen. Frp viser at de er et parti for pengesterke folk og ikke folk flest, sier hun.

Tidligere fikk døtrene ca. 5500 kroner hver i måneden i borteboerstipend og grunnstipend. Mor hjalp til med en tusenlapp ekstra i måneden og til å betale depositum på hybel. Nå mister de grunnstipendet, og blir stående igjen kun med borteboerstipend på 3700 kroner i måneden. Det er ikke nok. Døtrene går på henholdsvis helse- og sosialfag og medier og kommunikasjon på videregående. Begge har et karaktersnitt på over 4,5. Nå må de sannsynligvis ta et jobbår og spare penger for å kunne begynne på skolen igjen.

Anita Sweneey har startet en underskriftskampanje mot de nye reglene for grunnstipend. Den har i skrivende stund nesten 6500 signaturer. Foto: Privat

Informasjonsansvarlig i Aleneforeldreforeningen, Stig Rusten, mener det nye regelverket diskriminerer barn av skilte foreldre grovt.— Dette er veldig urettferdig og noe vi reagerer sterkt på. Det blir helt feil å legge en inntekt til grunn som ikke er en del av den reelle familieinntekten, sier han.

Rusten får støtte av Anita Sweeney, initiativtaker til en underskriftskampanje mot de nye reglene. I skrivende stund har den nærmere 6500 underskrifter.

— Regjeringen kan umulig ha vurdert konsekvensene av de nye reglene godt nok. Nå blir det et klasseskille mellom de som har råd til å gå på videregående, og de som ikke har det, sier hun.

Endringen blir stående

Fædrelandsvennen har vært i kontakt med Lånekassen som henviser til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen påpeker at han har stor forståelse for at det er vanskelig å miste en støtteordning.

Torbjørn Røe Isaksen sier at de store endringene i stipendordningen vil bli stående. Foto: Jon Olav Nesvold

— Derfor har Lånekassen lagt vekt på å gi informasjon i god tid før endringene trer i kraft. Det er foreldrene som skal forsørge barna sine ved å sørge for at de har bolig, mat, klær og tilsvarende. Bidragsreglene skal sikre at begge foreldrene bidrar. Selv om færre får, har vi styrket stipendet for de med svakest økonomi med opptil 1000 kroner i måneden, sier han, og legger til at det var bred politisk enighet om å endre ordningen.Anita Sweeney tror mange vil få seg et sjokk når de søker om grunnstipend til høsten.

— Flere er på ferie nå og vet kanskje ikke at de ikke får grunnstipend lenger. Regjeringen burde øyeblikkelig revurdere regelendringene, sier hun.

Det kommer imidlertid ikke til å skje med det første, ifølge kunnskapsministeren.

— Den store endringen mot mer målrettet stipend vil bli stående. Med en så stor endring som dette er det imidlertid naturlig å ta en evaluering for å se om utslagene har blitt slik vi ønsket, sier Røe Isaksen.

- Grunnlag for en gjennomgang av regelendringene

Lokale politikere er delte i synet på om regelendringene har slått uheldig ut

Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF Aust-Agder Foto: Tone Sandberg

— Jeg er i utgangspunkt tilhenger av målrettede ordninger for de som trenger det mest, det syns jeg er et fornuftig prinsipp. Men her virker det som om denne regelendringen har fått uheldige konsekvenser, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF Aust-Agder.Han syns det er grunnlag for en gjennomgang av regelendringene.

— Hvis elever dropper ut av videregående skole er det veldig uheldig. Jeg vil ta dette opp med KrF sin representant i utdanningskomiteen for å se om vi skal vurdere dette på nytt, sier Ropstad.

Stortingsrepresentant for Høyre Vest-Agder, Norunn Tveiten Benestad, understreker at hun ikke kan uttale seg om enkeltsaker, men mener prinsippet i endringene er riktig.

— Videregående skole i Norge er gratis, og tidligere har 40 % av alle elever fått grunnstipend. Det var for mange i forhold til de som trengte det. Det vi har gjort nå er å styrke støtten for de som er svakest stilt, nemlig familier med under 400.000 kroner i samlet inntekt, sier hun.