I forrige uke forelå offentlig statistikk som bekrefter det vi ser, om vi kikker på sentrale, samfunnsøkonomiske indikatorer som boligpriser og arbeidsledighet: Det er svært langt igjen til Norge befinner seg i noen krisesituasjon. Fortsatt vokser landets brutto nasjonalprodukt, nærmere bestemt med 0,5 prosent i løpet av første kvartal dette året. At det var tilfelle, lot ikke til å overraske rekken av sjeføkonomer; de visste nok på forhånd at både privat og offentlig sektor fortsetter å bruke penger i friskt omfang, med de konsekvensene det har for produksjon og sysselsetting. Det de imidlertid neppe hadde ventet, var at oljeinvesteringene faktisk også økte i tremånedersperioden, etter å ha falt fem kvartaler på rad.

Men mest sannsynlig er det et blaff. Oljeselskaper, riggoperatører og andre, sentrale aktører i både Nordsjøen og andre markeder er klare på at livreima må strammes inn fremover. Ja, innstrammingene er jo godt i gang. Vi så et lokalt utslag i forrige uke, da Siem Offshore varslet at det ene skipet rederiet har lagt i bøyene så langt, kan komme til å få følge av flere. Slikt skaper negative ringvirkninger over litt tid.

Så er spørsmålet hvor lenge forbruket kan holde seg på dagens nivå. Når vi vet at bedriftene i fastlands-Norge er i ferd med å redusere markant på sine investeringer — innen industrisektoren dreier det seg om et fall på rundt 20 prosent - så må det nødvendigvis merkes i sysselsettingen etter hvert. Når oljeprisfallets virkninger i tillegg slår inn over Norge for alvor, er faren at vi havner i en negativ spiral med økende ledighet, synkende boligpriser og nye runder med bankproblemer.

Nå skal vi ikke være overdrevent pessimistiske. Norge må ha verdens mest solide statsfinanser. Oljeprisfallet har svekket kronekursen, til gunst for eksempelvis prosessindustribedriftene i Eyde-Nettverket på Sørlandet. Og Norges Bank vil etter alt å dømme sette styringsrenten ned til historisk lave 1,0 prosent i neste måned. Så dette skal nok gå bra, selv om vi høy sannsynlighet er på vei inn i en periode med lavere temperatur i økonomien.

Så er spørsmålet hvor lenge forbruket kan holde seg på dagens nivå.