— Vi mente at det meste tydet på at det ville komme flere, og at vi kunne se det i vår. Det er et grunnleggende problem at denne regjeringen så sterkt har prioritert retur av asylsøkere. De har brukt ressursene på å sende flyktninger ut i stedet for å ha et godt mottaksapparat, sier leder av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) Ann-Magrit Austenå.
Hun sier seg enig med asylmottakseier Morten Jørgensen i Link AS i Kristiansand og Tore Vaagen, som leder Driftsoperatørforum for asylmottak. De sa torsdag at UDI burde forutsett asylstrømmen mye tidligere, og at mottaksapparatet ikke bør bygges så mye ned mellom hver flyktningbølge.
— Dette er en del av det Gunnar Berges utvalg pekte på i 2011, sier Austenå.
- Mister kompetanse
Gunnar Berge ledet Mottaksutvalget som påpekte at man bør ta seg råd til å ha en minimumskapasitet, og tåle at asylmottakene har noe ledig kapasitet i perioder.
Da utvalget ble satt sammen, var det 19.000 asylsøkere i Norge. 1. september i år bodde det 15.000 på norske mottak. Utvalget ble oppnevnt av daværende justisminister Knut Storberget (Ap). Målet var å se på hvordan mottaksapparatet kunne organiseres bedre.Ap-veteranen Gunnar Berge har vært stortingsrepresentant, finansminister og kommunalminister og leder av Nobelkomiteen. I rapporten fra juni 2011 konkluderte han blant annet med dette:
«I perioder med nedbygging av mottaksplasser forsvinner mye viktig kompetanse på mottaksdrift. For å motvirke dette foreslås det innføring av en grunnstamme med mottak som har lengre avtaleperioder og lengre oppsigelsestid».
Utvalget ble satt sammen etter at det hadde vært en stor vekst i tallet på asylsøkere i 2008 og 2009. Da opplevde Norge samme problem som nå; det var vanskelig å skaffe nok mottaksplasser for asylsøkere.
Fædrelandsvennen skrev torsdag at det norske mottaksapparatet ble bygd ned i vår, og mottak ble lagt ned helt til april. Samtidig ble det meldt om flyktningstrømmer ellers i Europa. På sensommeren kom UDI i knipe for å få tak i nok mottak.
En utfordring er at antall innvandrere som kommer til Norge, varierer mye fra år til år.
4000 plasser
Berges utvalg pekte på de samme utfordringene for fire år siden.
— En utfordring er at antall innvandrere som kommer til Norge, varierer mye fra år til år. Med disse svingningeneblir detopprettet og lagt ned mottak. Et av utvalgets forslag er åinnføre et visst antall permanente plasser på permanente mottak. Det er kun ett år det har vært behov for mindre enn 4000 plasser, så deter ingen fare for overkapasitetved å gjørefor eksempelet slikt antall permanent, sa Berge da han presenterte rapporten, ifølge Samforsk. Vi fikk ikke svar hos Gunnar Berge torsdag.
— Etter 22. juli 2011 ble rapporten liggende. Justisdepartementet fikk annet å tenke på, sier NOAS-leder Austenå.Hun sier at også de var kritiske til UDIs forventningstall i vår.
— Vår opplevelse var at Justisdepartementet holdt pusten og syntes det var greit at andre land fikk flyktningstrømmen. Men vi ble innhentet av virkeligheten, sier Austenå.
- Vi betaler for det vi trenger
Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet sier det ikke går å ha et mottakssystem som ikke utnytter kapasiteten.
— Det er ikke slik at man kan ha voldsomt stor ledig kapasitet. Man må forsøke å maksimere ressursene man har betalt for. Det skjønner alle med den minste forståelse av økonomi, sier Jøran Kallmyr. Han sier at det var en nedadgående kurve for asylsøkere til Norge i vår. Flere søkte til andre land.- Selv om det var mange asylsøkere i Europa i vinter, kunne ikke vi forutse at flere ville komme til Norge.
Han mener det er fordi mange vestafrikanere så at Norge returnerte de som ikke hadde asylgrunn.
Han sier at Berge-utvalgets forslag om 4000 faste plasser i realiteten er oppfylt.
— Nå har vi jo en stund hatt flere plasser enn det. Jeg skjønner at de som eier mottak, vil ha betalt for flere plasser. Vi vil betale for det vi trenger, sier Kallmyr.
La ned mottak mens flyktninger strømmet til Europa