Stadig flere blir overvektige. Over halvparten av Norges befolkning er overvektig, viser en internasjonal studie. På verdensbasis er en milliard voksne overvektige. Minst 300 millioner av disse har fedme, viser beregninger fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Men hvordan skal vi snu dette?

— Kostholdet er løsningen, mener den britiske hjertelegen Aseem Malhotra.

Trener like mye

Malhotra er intervjuet av den svenske legen og allmennmedisinspesialisten Andreas Eenfeldt på bloggen KostDoktorn.

— Ingen kan nekte for at fysisk aktivitet har mange helseeffekter. Men vi må slutte å lyge om at fysisk aktivitet gjør oss slanke. Vi har ikke blitt mindre fysisk aktive de siste 30 årene. Det tyder på at fedmeepidemien skyldes hva vi spiser, og det største problemet er karbohydrater, sier Malhotra i TV-intervjuet.

Han mener at sukker er farligere enn mettet fett, fordi det gir større sjanse for fedme, type 2 diabetes, hjertesykdom, kreft og demens. Dette har også blitt omtalt i en artikkel i British Medical Journal.

— Matindustrien sier at fysisk aktivitet er løsningen. Det er for å avlede oss fra deres egen uansvarlige markedsføring av junk food, mener han.

Trening er trinn to

Jøran Hjelmesæth er enig i at reduksjon i kaloriinntaket er den enkleste måten å gå ned i vekt. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.

— Vi velger å være ærlige på prioriteringene når vi snakker med pasienter. Skal de mye ned i vekt, så er reduksjon i kaloriinntaket det viktigste. Det betyr ikke at vi lar være å gi råd om fysisk aktivitet. Men det er trinn to, sier Hjelmesæth.

Eksempelvis vil man gå ned 20 kg på ti år, om man spiser 500 kcal mindre hver dag. Halvparten av vektnedgangen vil komme det første året. Tilsvarende effekt kan man få av å være i moderat fysisk aktivitet én time hver dag i ti år.

— Men folk flest klarer ikke dette, sier han.

- Synes du effekten av fysisk aktivitet er overvurdert?

— Nei. Fysisk aktivitet er veldig viktig for helsen. Det er bra for hjerte, lunger og hjernen. Det kan også gi bedre søvn, humør, appetittkontroll og livskvalitet, og bidrar dermed til sunnere spisemønstre. For dem som har gått ned i vekt, er det også det aller viktigste for å opprettholde vekten. Men jeg synes de fleste overvurderer det i forhold til vektreduksjon, sier Hjelmesæth.

Gikk ned 30 og 20 kg

Åshild Sønsteby (43) og Toril Lussand (49) vet begge hva det vil si å ha for mange kilo på kroppen. Da det forlovede paret meldte seg på prosjektet «Bergens slappeste» i fjor vår, var de begge i faresonen for sykelig overvekt. I løpet av seks-syv måneder gikk de ned henholdsvis 30 og 20 kg.

For dem har fysisk aktivitet vært viktigere enn kostholdet.

— Treningen har vært enormt viktig, både for å komme ned i vekten vi ønsket og for å holde vekten i etterkant. Kostholdet har nok også litt og si. Men vi har ikke vært på diett eller telt kalorier, bare kuttet ut salt og sukker og spist normalt sunt, sier Lussand.

Det siste året har de trent tre-seks ganger i uken.

— Vi gikk veldig fort ned. Nå bygger vi muskler, sier Lussand.

- Ikke betydelig effekt på vekten

Det er forsket mye på hva som skal til for å gå ned i vekt. De norske forskerne Eivind Aadland og Sigmund Anderssen har sett på studier om vektreduksjon fra hele verden. Konklusjonen er at kostholdet har større effekt på vektnedgang enn fysisk aktivitet.

— En time med moderat til intensiv fysisk aktivitet (eksempelvis jogging eller meget rask gange) hver dag, gir tilsvarende effekt på vekten som det å kutte rundt 500 kilokalorier per dag. Men studiene viser at mange har vanskelig med å være nok i aktivitet, og at det trolig er lettere å spise 500 kilokalorier mindre enn å trene en time hver dag, sier Aadland, forsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Hovedforklaringen til den skuffende effekten av fysisk aktivitet på vektreduksjon (i gjennomsnitt 1 – 3 kg), er som regel at få av forsøkspersonene greier å øke sitt fysiske aktivitetsnivå itilstrekkelig grad. Ifølge forskerne var den ukentlige foreskrevne økningen ienergiforbruket ved fysisk aktivitet kun 1 000-1500 kcal per uke, altså knapt en tredel av det som oppnås med moderat kalorirestriksjon, men ofte vet en ikke hvor mye av dette som er gjort.

Samtidig påpeker Aadland at dette ikke betyr at man ikke trenger å være fysisk aktiv.

— Om fysisk aktivitet ikke har en betydelig effekt på vekten, så har det en betydelig effekt på fysisk form og reduksjon av risiko for hjerte- og karsykdommer og andre livsstilssykdommer. Derfor er løsningen en kombinasjon av både fysisk aktivitet og et sunt kosthold, sier han.