Hundretusener av mennesker flykter for å komme unna krig og terror, og foreløpige anslag sier at minst 33.000 flyktninger og asylsøkere vil søke beskyttelse i Norge i 2016.Nylig anklaget tidligere Ap-statssekretær Kjell Erik Øie, nå Plan Norge, i denne avisen regjeringen for ikke å prioritere de svakeste. Dette er en ganske drøy påstand i den ekstraordinære situasjonen vi nå befinner oss i.
Veldig mange norske kommuner blir i disse dager en havn for redde, slitne og hjemløse mennesker som vil søke asyl i landet vårt. For å kunne hjelpe de som kommer til Norge, må det mye penger til. Regjeringen har lagt fram tidenes største bistandsbudsjett på 34,6 milliarder kroner, over én prosent av Norges samlede inntekter (BNI).
Humanitær nødhjelp
Om lag syv milliarder kroner, omtrent 20 prosent av bistandsbudsjettet, skal brukes til å hjelpe flyktninger og asylsøkere som har kommet til Norge. Dette er i tråd med tidligere praksis: også den rød-grønne regjeringen brukte bistandsmidler på flyktninger i Norge. Flere land rundt oss bruker mer enn 20 prosent av bistandsbudsjettet på flyktninger og asylsøkere i eget land, herunder Sverige, Danmark og Nederland.
I det historisk høye bistandsbudsjettet regjeringen har lagt fram, styrkes satsingen på humanitær nødhjelp i Syria og nærområdene. Vi styrker satsingen på utdanning for barn, særlig jenter og barn i krig og konflikt, og øker satsningen på global helse og vaksiner. Fortsatt skal 27,5 milliarder kroner av bistandsbudsjettet brukes på bistand i utlandet. Det er det samme beløpet som det totale bistandsbudsjettet i 2012, og nivået den gang inkluderte i tillegg 1,5 milliarder kroner til flyktningtiltak i Norge.
Verdig måte
Vi har aldri før sett en lignende folkevandring, eller hatt behov for å ta imot så mange flyktninger i Norge på så kort tid som nå. Det skal vi gjøre på en verdig måte. Flyktningkrisen krever at vi gjør noen endringer innenfor rammen av det store bistandsbudsjettet — men, det er allikevel uomtvistelig det største bistandsbudsjettet i norsk historie.
