To år siden: 16 år gamle Paal Vigre begynner på videregående skole. Førsteinntrykket betyr alt for hvordan de neste årene skal bli.

— Det handler om å se bra ut, gå i de rette klærne, ha de rette gjenstandene. Jakker til 10.000 kroner og vesker til 20.000 er normalt. Ingenting er godt nok, heller ikke kroppen, sier han.

Han har sett dem: Gutter som på kort tid vokser seg store og sterke. Både på muskler, selvtillit og status. Vigre begynner på treningssenter, men motivasjonen er lik null. Etter én måned er han fortsatt den tynne, lange gutten han ikke ønsker å være. Kanskje det er dop som må til? Det er billig, lett å få tak i - og resultatene kommer kjapt.

— Klart man blir fristet til å prøve doping. Man ser at andre tar det, i tillegg er det lite snakk om bivirkninger som doping kan gi, sier han.

Kommunalt prosjekt

Stavanger kommune og SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i Stavanger) ønsket å gjøre noe for å motvirke den økende bruken av anabole steroider blant unge menn. I 2012 etablerte de, sammen med Utesekjonen, prosjektet «Ren sport». Det skulle fange opp ungdommer som var i faresonen for å begynne med doping. Hovedmålet var å skape rollemodeller som viser at det er mulig å trene seg stor ved hjelp av rett trening og fornuftig kosthold. Uteseksjonen har dessuten kartlagt omfanget og bruk av anabole steroider blant unge gutter i Stavanger.

Prosjektleder Siv Meland har sammen med personlige trenere, fulgt Paal Vigre og fem andre ungdommer. I en periode på inntil to år, har de fått systematisk oppfølging.

REN SPORT: Siv Meland i Uteseksjonen i Stavanger er prosjektleder for «Ren sport». Målet er å redusere unge gutters bruk av anabole steroider. Foto: Anders Minge

— De fleste guttene som ble med i prosjektet hadde trent en del fra før. Vi ville ha med gutter som var motiverte og som kunne delta i et prosjekt som ville kreve en del struktur og mye trening. Alle guttene var inne til intervju. Guttene fant vi på treningssentrene, sier Meland, og fortsetter:- Mørketallene er høye, men anslagsvis tre prosent av befolkningen bruker, eller har brukt, anabole steroider. Undersøkelser viser at det er lettere å innrømme bruk av amfetamin og cannabis, enn anabole steroider. Vi vet at å snakke om bivirkninger som angst og depresjon - og be om hjelp for dette - kan være vanskelig. Spesielt for gutter som skal fremstå som store og sterke, sier Meland.

Liten kunnskap

I uteseksjonens kartlegging var ett av hovedfunnene at helsepersonell hadde liten kunnskap om anabole steroider og om hvilke konsekvenser bruk kan gi. En del av prosjektet går derfor ut på opplysningsarbeid til denne gruppen.

Selv om prosjektet har vært knyttet til gutter, er også jenters dopbruk økende.

— Jenters kroppsbilde er i endring. Den sylslanke kroppen erstattes med en definert kropp med synlige, store muskler, sier Meland.

Anabole steroider kan tas både som tabletter og ved injiseringer med sprøyter. En kur koster fra 2000 kroner, og varer i en periode på fire til seks uker.

Skolen må ta ansvar

Paal Vigre mener ungdommer har svært lite kunnskap om trening og kosthold.

— De fleste løfter vekter litt vilkårlig før de etterpå drikker proteinpulver, sier han. De siste åtte månedene har han trent ca. fem økter i uka sammen med personlig trener, finansiert av prosjektet «Ren sport».

20 KG: Mellom fem og sju treningsøkter i uka og endring av kostholdet, har gjort at han har lagt på seg 20 kilo. Foto: Anders Minge

— Treneren hadde en plan. Meldingen var tydelig: Boler du, ryker du rett ut. Jeg har fulgt programmet og fått resultater jeg ikke trodde var mulig på normalt vis. Da jeg begynte veide jeg 70 kilo, nå er jeg nærmere 90, sier Vigre, som underveis i prosjektet også måtte dopingtestes.Siv Meland er tydelig på at muskelbygging tar tid, men at resultatet blir en sunn, sterk kropp uten alle bivirkningene som anabole steroider gir.

— I dag lever vi i et snarveissamfunn, hvor for mange ønsker å ta raskete vei til målet, sier hun.

Kunnskapløs skole

Paal Vigre undrer seg over at det er så lite kunnskap om trening og doping i skolen.

— Mange prøver å få drømmekroppen. Da må skolene informere oss om hvordan vi faktisk kan få den. Når vi må finne ut av det selv, er veien kort til doping, sier han.

Foreldrene er en viktig grunn til at Paal Vigre aldri tok sin første dose.

— Hele oppveksten har de vært gode rollemodeller og satt tydelige grenser for meg. Hadde jeg dopet meg, ville det fått enorme konsekvenser. Forholdet til familien kunne blitt totalt ødelagt, sier han.

ENDRET FASONG: - Jeg var lang, tynn og hengslete. Jeg ønsket egentlig bare å fylle ut skjorta mi, sier Paal Vigre. Foto: Anders Minge

— Hva er dine råd til andre ungdommer?- Du har den kroppen du har. Hvis du vil gjøre den større, er det viktig å gjøre en innsats. Bruk tid til å lære deg hva og hvor mye du skal spise. Hold ut, tenk at du må trene minst seks måneder før forandringen kommer, sier Paal Vigre.

Slik trener Paal

Andreas Suoranta er tidligere landslagsutøver i karate og fysisk trener for Viking håndball. Han har fulgt opp Paal i den daglige treningen.

— Det viktigste er at treningen og kostholdet blir strukturert, og at det er en plan bak hver treningsøkt, sier Suoranta.

Kroppen splittes opp i rygg, bein, bryst og mage. På hver økt trenes én av de fire kroppsdelene. Neste dag går man på neste.

Paal trener mellom fem og syv dager i uka, men selv om han trener mye, går det likevel flere dager mellom hver gang han trener samme kroppsdel. På den måten får han restituert seg godt. Hver økt varer i én times tid.

FRISK MED TRENING: Vigre slet med en alvorlig ryggskade etter en motorcrossulykke. - Det er fantastisk det som har skjedd med kroppen min. Foreldrene mine har sendt meg til kostbare behandlinger for å få meg frisk - uten bedring. Men etter at jeg begynte å trene er nesten alle plagene borte, sier han. Foto: Anders Minge

De første tre-fire månedene trente Paal med lette vekter med 10-15 repetisjoner. Dette for å venne kroppen til treningen, lære seg teknikken og unngå belastningskader.De siste fire månedene har han trent med tyngre vekter og senket repetisjonene til mellom seks og ti. Dette regnes som optimalt for å bygge muskler. I øvelser der han bruker sin egen kropp som vekt, tar han så mange repetisjoner som han klarer, forteller Suoranta

Disse øvelsene tar han:

Rygg:

— Kroppshev, forskjellige roøvelser og drag i kabel. For to år siden brakk Paal nakken i en motorcrossulykke, vi har derfor trent mye øvre del av ryggen. Nå har ryggtreningen gjort ham smertefri, sier Suoranta.

Bein:

— Vi har kjørt de vanligste øvelsene, som er knebøy, utfall, beinpress, legcurl (bakside lår) og bulgarsk knebøy.

Mage:

— Vi trener en hel time med mageøvelser med opptil åtte forskjellige øvelser. I hovedsak er det øvelser der Paal trener i slynge der han bruker sin egen kroppsvekt som motstand. Også hengende beinhev er bra. Heng i en stang og hev beina. Ta så mange du klarer. Situps trener han aldri, det er en utrolig inneffektiv øvelse som du får lite igjen for, mener Suoranta

Bryst:

— Benkpress, både skrått og liggende. Flyes, både i maskin, med manualer og med kabel. Paal trener i tillegg biceps når han har overskudd til det.

Også kostholdet har Suoranta tatt seg av, og legger opp til seks daglige måltider.

— De er unge og har høy forbrenning. Derfor skal de spise nok, spise sunt og til faste tider. Paal og de andre guttene spiser frokost, lunsj og middag, som regnes for hovedmåltider. I tilegg spises tre mellommåltider. Vanlig, sunn norsk mat er kjempebra og holder i massevis, sier Andreas Suoranta, som også har anbefalt ikke å bruke kosttilskudd.