— Min favoritt er Ronja Røverdatter fordi hun er så modig, forteller Viveka Simhan (9), for anledningen kledd ut som Marikken fra Junibakken. Hun er i Sansehagen på Sørlandet sykehus sammen med mamma Inndra Simhan og lillebror Arvind (7), kledd ut som Rasmus på loffen.- Vi har lest de fleste bøkene til Astrid Lindgren. Noen på tysk, og noen på norsk. Barna elsker de fantastiske historiene hennes, og vi voksne kan lære mye om hvordan det er å være barn ved å lese dem. Barn er ikke alltid glade. Lindgrens historier gir håp om at det går an å få det bedre, sier Indra Simhan, lege ved avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus. Hun og familien har nylig flyttet til Norge fra Tyskland. Kjempefest.

Ansatte på avdelingen har arrangert en kjempefest til ære for barnebokforfatteren som ville blitt 100 år den 14. november. Trollhaugen og Fergefjellet barnehage ankommer med hester og vogner, utkledt som de kjente og kjære personene i Lindgrens fortellinger. Midt i hagen står sirkusteltet hvor barna får møte personene i Pippi Langstrømpes verden - sirkusdirektøren, Pippi selv, verdens sterkeste mann Adolf, og de dumme politimennene Kling og Klang.- Vi hadde lyst til å lage en markering i forbindelse med Lindgrens hundreårsjubileum. Fordi hun har vært en sentral person når det gjelder å formidle at barndommen er verdifull og viktig. Gjennom fortellingene sine skildrer hun hvordan det er å være liten i en stor verden, sier Karl Erik Karlsen, leder for avdeling for barn og unges psykiske helse, en stor Lindgren-fan, og for anledningen sirkusdirektør. 14. november skal han holde foredrag om sterke jenter i Lindgrens forfatterskap. Da med fokus på Pippi, Ronja og Marikken. Barnas egen forfatter.

Astrid Lindgren er barnas forfatter. Hun har aldri hatt noe imot å bli lest av voksne, men det var ikke dem hun skrev for. «Jeg vil skrive for en leserkrets som kan skape mirakler», sa hun selv. Og ifølge Astrid Lindgren er det bare barn som kan skape mirakler når de leser. Karl Erik Karlsen har tro på at litteratur kan være til hjelp og trøst når livet blir vanskelig. Avdelingen bruker bevisst litteratur og andre kulturelle uttrykk i behandlingen og forebyggingen av barn og unges psykiske helse.- Astrid Lindgrens barn er gode rollemodeller. De lærer seg å finne fram til sitt eget mot og sin egen glede. Slik er det for eksempel med Kavring i Brødrene Løvehjerte. Han er så redd, så redd, men han lærer å være modig og å våge ting han egentlig ikke våger, sier Karlsen. Han har særlig sansen for replikken som oppsummerer alt det Astrid Lindgren formidler av uselviskhet, mot, medmenneskelighet, plikt og humor. Det er Kavrings storebror Jonatan Løvehjerte som kommer med den: «{hellip}da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige.- Hvorfor må du, spurte Kavring.- For ellers er jeg ikke noe menneske, men bare en liten lort, sa Jonatan.»Kokosboller og lakrislisser. Stemningen er høy i teltet i Sansehagen når Pippi beseirer Adolf, verdens sterkeste mann, og når Kling og Klang mislykkes i å få henne med på barnehjem. Alle barna har fått krummelurepillen, og de voksne har tatt på en spiker og sagt killevippen for å komme inn i magiens verden. Ingen voksne hysjer på barna, og ingen protesterer når 18 kilo kokosboller, lakrislisser og gullpenger blir delt ut.Agnes-Margrethe Bjorvand, Lindgren-ekspert og universitetslektor, forteller barna historier om dikterdronningen og om alle de fantastiske figurene i Lindgrens univers. Historier om Emils sprell får latteren fram i teltet. Barna får også se lysbilder av forfatteren som liten jente sammen med familien.Lykkelig barn. Når Astrid Lindgren selv ble spurt om hvorfor hun var blitt en av verdens mest populære barnebokforfattere, svarte hun at hun trodde det kom av at hun hadde en så lykkelig barndom full av kjærlighet.Hun vokste opp på gården Näs i den lille byen Vimmerby i Småland i Sverige. Der bodde hun sammen med foreldrene og tre søsken. Foreldrene var travle bønder, og de fire søsknene måtte klare seg mye på egen hånd. Dermed fikk de også frihet til å leke og leke og leke, hele dagen. - Og selv har hun sagt at hvis vi vil vite hvordan hun hadde det som barn, kan vi bare lese de tre bøkene om barna i Bakkebygrenda forteller Bjorvand.Tekst: Nina Skråmestø Nesheimnina.nesheim@fvn.no - 38 11 32 39