Ifølge domstolen er forbudet i tråd med verdiene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Domstolen erkjenner både tyrkernes tiltak for å sikre kvinners rettigheter og behovet for å bevare ro og orden i samfunnet.«Å innføre begrensninger i retten til å bære hodeplagg kan anses som et tiltak for å nærme seg disse legitime målsettingene, spesielt fordi religiøse symboler er blitt viktigere i tyrkisk politikk de siste årene,» sier domstolen i sin begrunnelse.
Bakgrunnen for avgjørelsen er klage fra Leyla Sahin, som ble utvist fra medisinstudiet ved Universitetet i Istanbul i 1998 fordi hijaben hennes var i strid med skolens antrekksregler.
Opprettholdelsen av forbudet blir sett på som en seier for det sekulære tyrkiske etablissementet, med presidenten, militærledelsen, domstolene og universitetsrektorene i front.
Tyrkiske myndigheter har lenge jobbet for å sekularisere det i all hovedsak muslimske samfunnet, spesielt med tanke på et mulig fremtidig EU-medlemskap. (©NTB)