Etter en god og lang sommer hvor skuldrene var senket, og flere av oss Sørlendinger tok en avstikker til Danmark, nærmer det seg igjen høst. Mørke skyer driver mot oss og vi er i en fase med økt smittefare i samfunnet. Pausen er over. I mediene går diskusjonen om det er studenter som fester som skal ha skylden eller de som dro til utlandet, og hva med politikerne som åpnet opp for reisene? Dette kommer ikke jeg til å svare på og jeg tror vi alle heller skal være rause mot hverandre. Vi må tenke på at alle har forskjellige utgangspunkt.

Mens jeg skriver dette kommer Ernas siste beskjed, permitteringsreglene er utvidet til 52 uker. Det er dette som treffer oss mest i høst når vi vender tilbake etter ferien. Men hva betyr det egentlig? Mange av oss som jobber i solide bedrifter og offentlig sektor kjenner lite på den vonde tiden som mange står i. Vi har fått lavere renter, lavere kostnader og har spart mye på feriereiser i sommer. Men det er samtidig flere som dette rammer hardt. I vår opplevde vi i banken dette spennet. Noen ringte oss for å kjøpe fritidsbolig, hytte, båter og prute på renta. Men samtidig som etterspørselen etter lån tok av, økte den tyngre delen av jobben. Det var familier hvor både mor og far hadde blitt ledige; hvilke løsninger kunne vi finne, var det rom for avdragsfrihet, burde bilen selges og hvordan skulle det frigjøres kapital til å betale regninger fram til man hadde fått tid til å områ økonomien.

Små og store endringer

For mange av oss er det lite endring, for andre er det store endringer i hva vi har råd til og hvor mye penger vi kan bruke i høst. De økonomiske forskjellene vil nok øke i perioden vi nå er inne i og det kan være lurt å ha i bakhodet når venner eller kamerater av barna våre kanskje må prioritere annerledes enn de har gjort før.

Vi ser at flere og flere kunder er blitt svært bevisste på dette. Det som settes av på sparekonto øker for hver dag. Vi er litt mer forsiktige og tenker kanskje litt mer over forbruket vårt. Som jeg tidligere har skrevet om så er sparing utsatt forbruk. Vi har jo tenkt å bruke eller investere dette på et eller annet tidspunkt. Hva bør man så gjøre?

Er økonomien blitt trang, se etter lommetyver som jeg har nevnt tidligere, unødvendig sløsing og kostnader som kan justeres. For eksempel abonnement som ikke leses eller brukes. Sjekk pris på forsikring, lån og andre utgifter som hurtig kan justeres. Sett deretter opp budsjett så du får oversikt og noen mål å forholde deg til.

Sparing

Deretter, sjekk at du har en buffer, alle sparetips i mediene og på nett starter med dette. Det er først når du har en buffer på en eller to månedslønninger, at det er det på tide å ta neste steg i sparingen din.

Renta er lav, hva gjør du med differansen på hva du betalte for noen måneder siden og nå? Bør du øke avdraget? Har du belåning utover 60 % er dette noe du bør vurdere. Deretter må du ta en vurdering på langsiktig sparing, passer aksjesparing deg? I et historisk perspektiv er langsiktig sparing i fond lønnsomt og du får i likhet med oljefondet en del av den verdiskapningen som skjer i verden. Frykter du framtida og tror prisene på aksjer vill falle? Da er dette spareformen for deg om du kan være langsiktig. Månedlig sparing i et fallende marked har historisk vist seg å være noe av det lureste du kan gjøre.

Legg en plan

Når vi nå går inn i en usikker høst, er det viktig at vi alle tar en ekstra sjekk på økonomien vår planlegger framover og sikrer oss. Vi bør ruste oss for en ruskete høst hvor usikkerheten i forhold til hvordan økonomi og hverdag er større enn mange av oss har opplevd i livet. Men aller viktigst er det nå at vi er forsiktige, viser hensyn, tar vare på hverandre og følger smitterådene så vi alle kan leve mer normalt og nyte høsten Det er det beste for oss som enkelt individer, samfunnet og økonomien.