Talspersoner for de andre partiene enn Ap som sier nei til direktivet, mener at Høyres vedtak først og fremst er en invitasjon til samarbeid om å få datalagringsdirektivet (DLD) inn i norsk lov fordi Høyre i prinsippet sier ja til lagring av data.Høyres stortingsgruppe behandlet saken onsdag kveld. Det var avstemming om ledelsens forslag, som etter det NTB kjenner til ble vedtatt med solid flertall.
– Et nederlagEt forslag fra Torbjørn Røe Isaksen om at Høyre ikke skulle si ja til lagring ut fra de premissene som ligger i DLD, ble forkastet.
– Vedtaket er et nederlag for direktivmotstanderne i Høyre. Vi legger ikke opp til noen omkamp. Det avgjørende nå er hvordan de strenge kravene Høyre stiller får gjennomslag, sier Røe Isaksen til NTB.
I vedtaket heter det at Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgiving som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, mer enn å ta stilling til datalagringsdirektivet.
– Betydelig innstrammingPartileder Erna Solberg sier at Høyres løsning tilfredsstiller direktivets minimumskrav, men at det vil være en betydelig innstramming sammenlignet med dagens praksis.
– Dagens regelverk består ikke Høyres personverntest, konkluderer Solberg.
Blant kravene er at lagringstiden halveres sammenlignet med Aps forslag som er på tolv måneder. De lagrede dataene skal sikres gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring og strenge krav til dem som skal håndtere lagrede data. Domstolskontrollen skal skje ved en spesialdomstol.
Høyre vil også kreve begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister. Nav skal få begrensede muligheter til å innhente personopplysninger og komplette pasientjournaler. (©NTB)