— Jeg håper at jeg kan finne noen andre likesinnede som vil sitte og nerde om musikk i et hjørne. Kjendisparty er ikke helt min stil, sier Erlend Ropstad til Fædrelandsvennen før sirkus Spellemann setter i gang.
Dobbelt nominert
Erlend Ropstad er dobbelt nominert til Spellemannprisen i sjangrene "viser" og "tekstforfatter" for albumet "Hva om det ikke er sånn som du tror at det er". Med dette albumet gikk Ropstad fra å være singer/songwriter til å bli visesanger og synge på norsk.
— Jeg tror folk catcher teksten bedre når jeg synger på norsk, sier han.
Starter med teksten
Det er teksten som er det viktigste når Erlend Ropstad lager musikk. Han kan ikke tenke seg å bare fylle inn noen ord til en fin melodi.
Vinner en av disse?
— Musikken skal kunne tåle all slags behandling, fra å spilles inn i et stort studio, til bare å bli framført med ett instrument og en mikrofon. Når du synger viser, er det veldig gjennomsiktig, og kan bli kleint dersom teksten ikke er god. Når han i april slipper sitt andre album på norsk har han hentet inspirasjon fra Sverige: Cornelis Vreeswijk, Håkan Hellström, Veronica Maggio og Ulf Lindell.
— De er så mye ærligere når de synger om livene sine i Sverige.
- Ljuger litt
Han prøver selv å skrive om sine egne erfaringer.
— Den nye plata handler om sorg, det å være helgepappa, kjærlighet og utroskap. Men nå er ikke alle tekstene hentet ordrett fra livet mitt. Jeg må ljuge litt, trekke litt fra og legge litt til for at det skal bli interessant.
— Hvordan reagerer de rundt deg på tekstene dine?
— Jeg har sunget sanger om jenter fra før i tiden, og det har ikke alltid vært så populært.
— Hva tenker du om det?
— Det kan jeg ikke ta hensyn til. Det viktigste er at det blir en sang. For eksempel "Når du blir mi". Den skrev jeg en søndagsmorgen. Ord og melodi kom bare. Da jeg våkna den dagen ante jeg jo ikke at om et par timer så ville jeg ha skrevet en sang til en plate som skulle bli Spellemannominert.
Erlend Ropstad elsker lange søndagsfrokoster. Han slapper av, og kreativiteten blomstrer. Det er liksom ingen som forventer at en produserer noe en søndag morgen.
- Behov for å bråke
Den svenskinspirerte plata er spilt inn i Sverige, I Värmland. I fire dager bodde ti mennesker sammen i et studio midt ute i skogen.
— Jeg hadde behov for å bråke litt. Vi jobbet intenst fra morgen til sent på natt. Etter to-tre timers søvn vekket jeg teknikeren fordi jeg ville spille inn noen sanger med morgenstemme.
— Hvorfor det?
— Det er noe med den nyvåkna stemmen. Man kommer litt dypere, sier Erlend Ropstad som lover en skikkelig rockeplate.
Han aner ikke hvordan den vil bli tatt i mot. Han er alltid nervøs før et plateslipp, men konkluderer med at han ikke kan ta for mye hensyn til anmeldere og ulike forventninger.
— Jeg kan bare lage musikk som jeg selv liker.