Kjøkken: Heidi liker det enkle og naturlige. Grovt treverk passer også på kjøkkenet. Foto: Signe Dons
Blandet stil: Kontrastene slående mellom den moderne, hvite Eamesstolen og den grove murveggen. Foto: Signe Dons
Røft og tøft: Enkle stubber fungerer fint som småbord eller sitteplasser i stua. Ullpuffen Living Stone ønsket Heidi seg i fødselsdagspresang. Foto: Signe Dons
God orden: Plassen må utnyttes i et lite rekkehus. Under trappen har Heidi Bjørnsdotter klemt inn et lite verksted. I bokser og glass holder hun orden på det hun trenger for å lage sine egenproduserte klær og tekstilprodukter. Foto: Signe Dons
Lært av far: Denne solide trebenken har Heidi snekret selv, etter å ha lært gammeldags håndverk av sin far. Bena er felt inn i benkeplaten. På benken står et enklere stykke arbeid, en treboks Heidi har laget av drivved. Foto: Signe Dons
Minner: En rot henger som en flott og luftig skulptur i stua. Under står en samling vaser kjøpt på loppemarkeder og steiner Heidi har tatt med seg hjem fra turer. Foto: Signe Dons
Prøv selv: Denne penneholderen kopierer du lett ved å drille hull i et trestykke. Foto: Signe Dons
Luftig: Stua til Heidi Bjørnsdotter og Vidar Thorvik ligger lyst og høyt i andre etasje. Naturlige farger og materialer preger rommet. Foto: Signe Dons
Uoriginalt: I kjellerstua står denne praktiske sovesofaen som rommer masse lagringsplass. Den er bygget opp av kjøkkenmoduler fra Ikea. Den grove bokhyllen har Heidis far snekret av 200 år gammel plank fra en støl. Foto: Signe Dons
Naturlig pynt: En bunt med håndprodusert lin utgjør en fin dekorasjon i stuen. Foto: Signe Dons
Nytt liv: Bordplaten fra det gamle kjøkkenbordet har fått plass i stuen, i selskap med andre stykker eldre treverk. Foto: Signe Dons
Litt av hvert. Over skrivebordet i stuen henger kunstverk i fargeskalaen mellom sort og hvitt. Det sorte maleriet i front er laget av Maria Øverbye. Trykket med skihopperne til høyre er laget av Jannik Abel. Korset på veggen er Heidis eget arbeid. Foran til venstre står en stol laget av et traktorsete. Foto: Signe Dons
Laget selv: Heidi har selv laget dette skapet av drivved. Foto: Signe Dons

OSLO: Utvendig er det et ordinært rekkehus av den typen Olav Selvaag bygde i hopetall da Oslo slet med boligmangel på 50— og 60-tallet. Men inne! Her er det reneste eventyr av originale løsninger, kule kontraster og alt i naturlige farger. Ikke så rart, kanskje: Mor i huset, Heidi Bjørnsdotter er lærer i kunst og håndverk og designer selv sine egne klær.

Gammelt håndverk og husflid har interessert henne siden barndommen i Ryfylke, der hun vokste opp i en familie med respekt for tradisjoner. Men selv om faren arbeidet med lafting og vern av gammel byggeskikk, var det ingen som så for seg at også Heidi skulle bli en habil snekker. Det var ikke vanlig å lære jenter slike ting.

— Men jeg hadde interesse for det. Og da jeg ble voksen, syntes jeg det var meningsløst ikke å kunne gjøre slike ting selv. Det var det som trigget meg og fikk med til å tenke at dette her må jeg bare lære meg, forteller Heidi.

På kjøkkenet på Kjelsås står en robust trebenk, et lite svennestykke etter læretiden i snekkerverkstedet hos pappa. Den er laget på gammelmåten, uten skruer og spiker, men med bena felt inn i den tykke benkeplaten. Ikke gjort i en håndvending på kjøkkenbenken, akkurat. Denne krever både øvelse og godt verktøy. Men Heidi har også laget en rekke små skap og bokser enkelt skrudd sammen av resirkulerte materialer. Hun tror mange kvinner med interesse for å skape ting selv, like gjerne kan se til sin fars snekkerbod som til mammas strikkekurv.

Lært av far: Denne solide trebenken har Heidi snekret selv, etter å ha lært gammeldags håndverk av sin far. Bena er felt inn i benkeplaten. På benken står et enklere stykke arbeid, en treboks Heidi har laget av drivved. Foto: Signe Dons

Lær av mannfolka

— Tre er et nydelig materiale, men snekring er litt undervurdert av kvinner. Begynn å kikke på hva som foregår i kjelleren og på snekkerverkstedet. Lær litt! Særlig på landsbygda kan man lære mye av den eldre generasjonen menn som pusler med håndverk, sier Heidi.

Selv om mye er både hjemmesydd og hjemmesnekret, er det veldig lite traust og sidrumpa over dette hjemmet. Hvite vegger, en rolig palett i sort-hvitt og naturfarger gir boligen et moderne preg. En vegg med skohyller i plast, en røff vegg i betong og en industriell benkeplate i stål på kjøkkenet viser at Heidi er blitt en ordentlig byjente etter mange år i Oslo. Det er noe rocka over de sortmalte skapdørene og det faktum at teknologi, ledninger og fjernsyn får ta god plass midt oppi alt det naturlige.

Det synes også at Vidar Thorvik, mannen hennes, har et godt blikk for stramt interiør og nese for brukte designkupp på nettet. For selv om han egentlig er økonom, har Heidi stor respekt for hans synspunkter. Hun stusser over at mange menn finner seg i å sove i rosa chabby-chic soverom med madonnafigurer over sengen, bare fordi kona har full styring på alt innomhus.

— Man kan ikke akkurat skylde på damene, mennene må jo selv komme på banen i sitt eget hjem. Men jeg undrer meg, smiler hun.

Bordplate til pynt

Da får det ikke hjelpe at hennes elskede gamle kjøkkenbord i tre røyk ut, til fordel for et strømlinjeformet Ellipsebord som Vidar fant på Finn.no. I stedet har den rustikke bordplaten blitt en flott veggdekorasjon i stua. For gjenbruk og miljø er viktig for familien på Kjelsås. De kjøper sjelden splitter nye ting til huset. Heidi bruker selv bare naturlige eller resirkulerte materialer i sitt arbeid. Det er derfor med litt blandede følelser hun viser hjemmet sitt i avisen. Det siste hun vil er å skape kjøpepress.

Blandet stil: Kontrastene slående mellom den moderne, hvite Eamesstolen og den grove murveggen. Foto: Signe Dons

— Jeg er jo en nerd på dette feltet, fordi jeg har den jobben jeg har og fordi jeg alltid er på jakt etter gode ideer og inspirasjon. Samtidig ønsker jeg ikke å være med på å skape stress for andre eller få folk til å føle seg utilstrekkelige. Men hvis jeg kan inspirere til gjenbruk eller få folk til å lage ting selv, så er jo det fint, sier hun.

Selv deler hun ideene sine på bloggen, Vølt.no. Det meste kan nevenyttige lesere selv lage med en liten egeninnsats, røtter, pinner og steiner plukket opp på en skogstur. I stua på Kjelsås henger en trerot som en luftig skulptur ned fra taket. Fra reiser tar Heidi alltid med seg en stein hjem som minne. De har fått plass i en stor glassbolle i vinduskarmen. Keramikk fra loppemarkeder trives i dekorative grupper.

Når rekkehuset, som har 120 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, skal romme to voksne og to aktive barn på 9 og 12 år, må hver kvadratcentimeter utnyttes.

I kjelleren har familien en lun stue til lego og TV-titting. En genial benk går langs hele kortveggen. Den er bygget opp av kjøkkenmoduler fra Ikea, fungerer som sofa og gjesteseng og rommer massevis av skuffer med lagringsplass. Ideen er stjålet fra en god venn.

— Vi må tenke gjennom hva vi tar med oss hjem når vi har såpass liten plass. Men det frigjør tid når man ikke har så mye plass og så stort hus å vedlikeholde, synes Heidi.

Selv har hun fått plass til et lite verksted under trappen i kjøkkenet. Et inspirerende hjørne der hun har samlet treknapper og steiner, stoffer og til og med rusten piggtråd. Det kommer sikkert til nytte en dag.