— I helga var det en dame som ringte meg. Samtalen forløp slik: «Er det du som er Eirik Veum? Er det du som skriver bøker?». «Ja, det er meg». «Jeg har bare en ting å si til deg: Du er et hjerterått svin!» Så var samtalen over, fortalte Eirik Veum til de 120 som hadde kommet for å høre ham på Stiftelsen Arkivet tirsdag kveld.
Lanseringen av boka «Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945» har vakt minst like stor oppmerksomhet som de to foregående i serien.
Mens de to første handlet om nordmenns ugjerninger i hirden og statspolitiet, tar denne boka for seg Gestapo-tilknyttede angivere og torturister.
Anga ektemannen
— Å skrive om menn som har vervet seg og gått i tjeneste var ikke så vanskelig. Med denne boka har vi hatt tyngre etiske overveielser, og noe av det vanskeligste å skrive om har vært de unge jentene som var angivere. Se for deg en kvinne som angir mannen sin for å bli kvitt ham, for den tyske kjæresten hennes liker ikke at hun er gift, sa Veum.
Hans foredrag på Arkivet varte halvannen time, og selv om det ble åpnet for spørsmål etterpå var det ingen av de fremmøtte som ytret seg kritisk.
Ble arrestert
En av dem som hadde praktisk erfaring med krig og okkupasjon var Kåre Brøvig (87).
Han satt halvannen dag i fangenskap på Arkivet fra 14. november 1944:
— Jeg var 16 år, og vi var 20 stykker som ble arrestert og avhørt etter at tyskerne fant et Milorg-lager, sier Brøvig.
Han var langt heldigere enn de fleste ofrene som er omtalt i boka til Veum, siden han slapp uskadet ut dagen etter. I dag har Brøvig ingen sterk mening om hvorvidt det er riktig å gi ut en bok som navngir dem som var med på den andre siden.— Jeg vet at han som brakte oss opp til avhør i heisen her på Arkivet fikk et greit liv etter krigen. Og det er jo klart at boka er basert på rettsoppgjøret og dermed bygget på fakta. Men likevel har jeg en viss medfølelse med dem dette gjelder, og jeg synes synd på dem som får vite om disse tingene først nå, sier Brøvig.
Konsekvenser
— Jeg har fått tilbakemeldinger fra etterkommere etter de impliserte som ikke hadde noen som helst anelse om hva bestefar holdt på med under krigen. Og det er klart at noen er både sinte, såret og lei seg fordi jeg skriver dette. Men mange er også nøytrale eller positive, sa Veum.
Ifølge ham sto hele 5000 nordmenn på Gestapos lønningslister, mens altså «bare» rundt 1145 er navngitt i boka.
— Vi har identifisert alle som hadde et ansettelsesforhold i Gestapo. Av angiverne har vi identifisert dem hvis det de gjorde fikk konsekvenser for noen. Identifikasjon er nødvendig fordi det som har kommet fram er så oppsiktsvekkende, så stygt og så trist at vi må identifisere dem som er med for å i det hele tatt bli trodd. Og uten disse medhjelperne hadde Gestapo aldri kunnet konkludere som de gjorde da krigen var slutt: De slo fast at okkupasjonen i det store og hele hadde vært vellykket, sa Veum.