— Det er ingenting som tyder på at nye utenlandske eiere legger ned arbeidsplasser eller flytter virksomhet ut av landet i større grad enn nye norske eiere gjør.
Førsteamanuensis Ragnhild Balsvik ved Norges Handelshøyskole (NHH) har skrevet doktoravhandling om utenlandske oppkjøp.
Som et rått tegn i tiden ble det servert laks på asiatisk vis i Oslo i går. Norske Cermaq og japanske Mitsubishi bød på sushi, mens sjefene fortalte om budet på det norske selskapet.
Les også:
Mitsubishi vil kjøpe Cermaq
Tror det kan bli budkrig om Cermaq
Rekordsalg av norsk laks tross Putins boikott
Kokt laks med agurksalat og kokte poteter sto ikke på menyen. Japanerne har derimot det norske oppdrettsselskapet på gaffelen til en pris av 8,9 milliarder kroner.
Dermed er nok et stort norsk selskap på vei over i utenlandsk eierskap. Konsernsjef Jon Hindar i Cermaq tror ikke nasjonen Norge vil merke så mye til salget.
— Jeg tror ikke man vil merke noen ting. Det er fryktelig vanskelig å flytte vår virksomhet mellom land. Det er fordelen, hvis vi kan bruke et slit uttrykk. Oppdrett drives der det er naturgitte forutsetninger , uansett hvem som eier , sier han.
Målt etter antall ansatte er Cermaq mer chilensk enn norsk. Selskapet har drøyt 3500 antatte i Chile og drøyt 600 i Norge.
Fra korn til fisk
En lang reise kan nå ende i Japan. Cermaq har sine røtter langt tilbake i Statens Kornforretning og norsk landbrukspolitikk. 14 år etter at Cermaq startet i oppdrett blir det trolig en del av det gigantiske Mitsubishi-konsernet.
Styret er fornøyd og storeieren næringsminister Monica Mæland er fornøyd.
Balsvik ved NHH har samme budskap som Cermaq-sjefen.
- Jeg ser det som veldig lite sannsynlig at de nye eierne legger ned produksjonsvirksomhet i Norge. Det kryr ikke akkurat av plasser der det er mulig å drive lakseoppdrett , sier hun.
Om noe forandrer seg med dette oppkjøpet, så tror hun det heller vil være at Cermaq gjennom en asiatisk eier lettere kan selge laks i de folkerike markedene i Asia.
Kjøper kirsebær
Balsvik baserte avhandlingen på 492 utenlandske oppkjøp i industrien i Norge i årene 1992–2004. Hun sammenlignet disse med norske oppkjøp i Norge.
Hun analyserte hvordan de oppkjøpte bedriftene gjorde det tre år før og tre år etter oppkjøpet. Sysselsetting, produktivitet og lønnsvekst i de oppkjøpte bedriftene ble studert
— Vi fant at utlendingene kjøpte "kirsebærene" blant norske bedrifter, mens nordmenn kjøpte "sitronene". Utlendingene kjøper bedrifter som går bra, og får dem til å gå enda bedre. Nordmenn har en tendens til å kjøpe bedrifter som skranter. Norske oppkjøpere får disse bedriftene til å leve videre, men heller ikke mer, sier hun.
Les også:
Norsk eierskap holder stillingen
Bedre lønnsvekst
Som en konsekvens av dette finner Balsvik at:
Norske bedrifter kjøpt av utlendinger øker den høye effektiviteten, lønningene og sysselsettingen ytterligere etter oppkjøpet.
Bedrifter kjøpt av norske oppkjøpere kommer tilbake til sitt gamle nivå for sysselsetting, men produktiviteten forblir lav og svekket etter oppkjøpet.
— Forskjellen skyldes dermed ikke at utenlandske er flinkere enn norske eiere til å drive bedriftene, men at de i større kjøper sterke bedrifter med god vekstkraft. Utlendinger ser i større grad ut til å kjøpe bedrifter for øke effektiviteten og lønnsomheten av sin samlede virksomhet, sier Balsvik.
Les også: