Det bør være humant å oppholde seg i Norge. Og om man arbeider, er det enda bedre. De som innvilges oppholdstillatelse i Norge er heldige. Vi har det så godt i dette landet!
Asylpolitikken til regjeringen, fremstår som litt kaotisk. Men ære være Listhaug for alt som hun gjør. Vi bør imidlertid lytte til andre land og FN, når vi planlegger og implementerer norsk innvandring og utvandring. Dem som blir, dem blir. Og så reiser de varierende, de som blir.
Asylpolitikken i Norge bør kunne forsvares i andre land også. Men tenker vi slik når vi utarbeider disse punktene i departementet? Vi bør tenke på følgende når det gjelder asyl:
1. Hvem skal få oppholdstillatelse og hvorfor?
2. Hvordan skal asylsøkerne fordele seg i landet?
3. Hvem skal arbeide med hva og hvorfor?
4. Hvordan bør asylsøkerne bidra til verdiskapningen?
Dette er spørsmål som regjeringen bør arbeide med. Asylpolitikken er langsiktig når vi sender hjem dem som ikke har gyldig opphold, og når vi utarbeider solide og gode løsninger på alt mulig for dem som blir. Asylpolitikken er bærekraftig når disse folkene arbeider i landet, og bidrar positivt til lønnsomhet, vekst og verdiskapning. Og også når vi kan regne på hvor mange som bør bli, og hvordan nestekjærligheten skal virke på nære og fjerne landsmenn.