Du spiser julemat kanskje to, tre, fire ganger hvert år. På Stortorvets Gjæstgiveri er det jul seks ganger i uken fra oktober til slutten av desember. Orker man å feire jul etter noe slikt?

— Mor lager svensk julemat. Jeg slipper å spise den norske, sier Daniel Lindstrøm. 27-åringen er soussjef, og dette er hans andre sesong.

Allerede mens man går nedover Grensen på vei til den gule bygningen der restauranten ligger, lurer den seg inn i neseborene. Den fete lukten av fett. Jul. Innenfor døren, lukten av lutefisk.

Restauranten blir fire ganger så stor i julesesongen

Stortorvets Gjæstgiveri eser ut i julebordssesongen til fire ganger sin normale størrelse. Rundt 22.000 mennesker er innom den tradisjonsrike restauranten fra oktober til desember, får vi vite. De fortærer blant annet 13 tonn med lutefisk.

Fra oktober til desember er det stort sett norsk julemat som kommer ut av kjøkkenet: Lutefisk. Rakørret. Pinnekjøtt. Ribbe. Juletallerken med litt av alt. Og reinsdyr.

Julematen er spesiell fordi vi ikke spiser den ofte. Men noen står midt oppe i den hver eneste dag. Denne kvelden spilles det til og med julemusikk, selv om det forsikres om at det ikke er tilfellet hver dag. Om Lindstrøm er lei norsk julemat i desember?— Ja, sier han, og ler høyt.

- Vi blir litt allergiske, selv om vi lengter til jul.

På sitt eget julebord spiser de indrefilet.

Orker bare litt julemat i desember

Et kjøkken er et trangt, varmt og travelt sted. Vi får aller nådigst stå i et hjørne. Intervjuene blir gjort mellom stressede kokker, servitører og eiere, og det blir bare tid til noen få spørsmål.

Klokken 18.30 strømmer gjestene inn til andre bordsetning. På kjøkkenet og blant servitørene tar tempoet seg opp. Alle løper i forskjellige retninger i et koordinert kaos av stressede, men beherskede mennesker.

- Hva er yndlingsjulematen din?

— Pinnekjøtt.

- Orker du det på julaften?

— Litt, smiler servitør Natassia Johnsen (27), og bærer vekk et brett med akevitt.

Får lutefiskmedalje hvert år

På brystet bærer hun små lutefisker med tallene 11, 12 og 13. Merker for tre sesonger, nesten som medaljer. Hun er for en veteran å regne. I neste uke kommer Lutefiskens venner og deler ut nye merker, og da får Johnsen det fjerde merket. De som har holdt ti sesonger, får et merke som skiller seg ut.

Servitøren er den eneste som snakker norsk av de Aftenposten rekker å snakke med denne kvelden. Det er svensker, dansker, polakker, irer, og noen få nordmenn, som sørger for de norske julemattradisjonene.— Når sesongen er over, vil jeg ikke se julemat igjen før neste sesong, sier Johnsen.

Lager pinnekjøtt i over to måneder

Kokk Peter Andersson (48), er inne i sin femte julesesong på restauranten.

- Det er et varmt, stressende helvete det er greit å bli ferdig med hver dag, sier han om sin rolle som pinnekjøttansvarlig på kjøkkenet. Det er utrolig varmt.

— Men man må være glad i stress i denne jobben, legger han til.

I julesesongen lager han pinnekjøtt og noe tilbehør i over to måneder seks dager i uken. En annen jobber med lutefisken. Andre har ansvaret for ribben. Det blir lange dager.— Jeg prøver å forstå hvorfor folk synes pinnekjøtt og lutefisk er så godt. Jeg skjønner det ikke.

Rolig, stressende kveld

Eier Igor Kalcic (58) er i sin 10. julebordssesong. Selv spiser han rester til langt ut i februar.

— Man blir litt lei av lukten. Ikke maten.

- Men lukten kan være ... Jeg må vaske hendene utendørs når jeg har jobbet med lutefisk hele dagen, får han beskjed om av kona.

I kveld er det rolig får vi vite av Kalcic, før han bestemt gir oss beskjed om at vi står i veien for servitørene.

«Nu. Nu börjar det!» konstaterer han, går inn på kjøkkenet og kommer ut med fem tallerkener og tre servitører på slep.

Vi er én måned inn i sesongen, og det er fortsatt jul igjen.