Hvor store lettelser skal det totalt gis i skatter og avgifter neste år? Og hvem skal få de største lettelsene i formues— og inntektsskatt? Dette har vært ett av de store stridsspørsmålene.
Det totale skatte- og avgiftsnivået
Slik ble resultatet: Alle endringene i skatter og avgifter fører til at de totale skatte- og avgiftslettelsene blir ca 2,8 milliarder kroner lavere enn det Regjeringen foreslo.
Slik var utgangspunktet før forhandlingene:
Regjeringen : Foreslo totalt 9.9 milliarder i skatte og avgiftslettelser bokført på neste års budsjett.
KrF : Foreslo drøyt 8 milliarder kroner mindre – sa altså bare ja til 1,9 milliarder av det Høyre og Frp foreslo.
Venstre : Foreslo 3,7 milliarder kroner mindre – sa dermed ja til 6,2 milliarder kroner av det Høyre og Frp foreslo.
Formuesskatten
Slik ble resultatet : Det blir ca. 1,1 milliarder kroner mindre lettelser i formuesskatten enn Regjeringen foreslo.
Bunnfradraget økes ikke ut over Regjeringens forslag. Det skal altså ikke betales formuesskatt av formuer under 1,2 millioner kroner for enslige neste år. Men satsen ble ble ikke redusert så mye som Regjeringen foreslo - bare fra 1 til 0,85 prosent. Det betyr mindre lettelser til de aller rikeste.
Samtidig blir det noe gunstigere å eie mange boliger. Det skjer ved at rabatten på verdsetting av den tredje boligen man eier, øker sammenlignet med Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. (Dette påvirker ikke egen bolig og fritidseiendommer).
Slik var utgangspunktet før forhandlingene:
Regjeringen: Foreslo 3,2 milliarder kroner (bokført) i lettelser neste år. Bunnfradraget (grensen for hvor stor formue som slipper skatt) ble hevet fra 1 million kroner til 1,2 millioner (gjelder enslige, dobbel sum: 2,4 millioner kroner for ektepar). Foreslo å sette ned satsen fra 1 prosent til 0,75 prosent. Denne modellen vil gi størst lettelser til landets rikeste, men også en del til pensjonister og andre. Samtidig foreslo Regjeringen endringer som medfører at verdien av boliger /næringseiendom man leier ut, skrives opp. Det skjer ved at den såkalte verdsettingsrabatten for næringseiendom og fra og med den tredje boligen du eier (utenom fritidsbolig) reduseres fra 40 til 20 prosent av markedsverdien.
KrF: Partiet har gått imot lettelser i formuesskatten nå. Argumentasjonen er hovedsakelig at et offentlig oppnevnt utvalg (Scheel-utvalget) snart kommer med en innstilling om selskapsskatt. KrF har fryktet at det å gi store lettelser nå vil innskrenke handlingsrommet når dette utvalget kommer med sine konklusjoner – eller totalt føre til mye større skattelettelser enn KrF kan forsvare.
Venstre : Partiet sa i sum ja til mesteparten av formuesskattelettelsene (minus 500 millioner kroner bokført), men valgte en annen vri som førte til lik lettelse (12.000 kroner) for alle med formue over 3 millioner kroner. Venstre økte bunnfradraget til 2,2 millioner kroner og sa nei til å redusere prosentsatsen.
Toppskatt
Slik ble resultatet: Flere enn Regjeringen foreslo må betale toppskatt neste år.Det blir gitt ca. 123 millioner kroner mindre i lettelser i toppskatten enn i Regjeringen forslag.
Slik var utgangspunktet før forhandlingene:
Regjeringen: Foreslo å redusere toppskatten med totalt 500 millioner kroner. Mente at grensen for å betale toppskatt (trinn 1) skulle gå ved inntekter over 552.300 kroner (i år 527.400 kr). Foreslo å heve grensen for trinn to til 885.600 kroner (fra i år 857.300 kr).
KrF : Forslo å gå imot denne lettelsen og bevare dagens grenser.
Venstre: Foreslo større lettelser enn Regjeringen: Mente at ingen under 560.000 kroner i inntekt skal betale toppskatt.
Minstefradraget
Slik ble resultatet : Den øvre grensen i minstefradraget ble økt - det betyr mer skattelette til lave inntekter. Samtidig ble Regjeringens forslag til lettelser i trygdeavgiften redusert.
Slik var utgangspunktet før forhandlingene :
Regjeringen : Foreslo å øke øvre grense for minstefradraget litt mer enn forventet lønnsvekst til 87.950 kroner. Satsen ble stående uendret på 43 prosent.
KrF : Foretok ingen endringer her.
Venstre: Foreslo å øke øvre grense på minstefradraget til 94.000 og øke prosentsatsen til 47 prosent.
Skatteklasse II
Dette ble løsningen : Skatteklasse 2 for ektepar beholdes. Dette innebærer en skattelettelse på til sammen 250 millioner kroner til ektepar der den ene er hovedforsørger og den andre tjener lite, sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag.
Dette var utgangspunktet før forhandlingene:
Regjeringen: Foreslo å fjerne skatteklasse to for ektepar. Det ville bety en skatteskjerpelse for disse på totalt 250 millioner kroner bokført i neste års budsjett.
KrF: Foreslo å reversere dette kuttet - ville beholde denne skatteklassen.
Andre endringer i personskatten
KrF fikk gjennomslag for å øke gavefradraget. Neste år kan du gi 20.000 kroner til ideelle organisasjoner og trekke fra beløpet på selvangivelsen. I år er grensen på 16.800 kroner.
Se alt de fire partiene ble enige om til slutt. Les hele avtalen her.
Her er oversikt over alle summene som er flyttet på.