Menn betaler prisen for kvinners deltidsarbeid

Bak en deltidsarbeidende kvinne står en forsørgende mann. Når kvinner velger å jobbe mindre for å være mer hjemme med barna, må ofte mennene jobbe mer for å forsørge familien.

Menn jobber turnus for å få ekstra tillegg og de tar ekstrajobber.

— Mange menn strekker seg langt for at deres ektefeller eller samboere skal kunne være hjemme på deltid og for å skape både den gode familien og det gode hjemmet, forteller May-Linda Magnussen til forskning.no.

Har du tips til saker om familielivet? Send oss en epost!

En selvfølge

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid harMagnussen intervjuet familiefedre på Sørlandetom deres forsørgerrolle i familien.

— Mange menn opplever at de har hovedansvaret for å forsørge familien. Og det er også en selvfølge for dem å ta dette ansvaret. Det er ikke noe de stiller spørsmål ved, sier Magnussen.

Debatten om deltid gikk hett før sommeren. LO-leder Gerd Kristiansen kom med utspill om at mange kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for å være den som tar hovedansvar for barna hjemme.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, hverken fra politikere, organisasjoner eller andre. Kjendisveterinær Trude Mostue var blant dem.

— Jeg håper det blir en omsorgsrevolusjon i Norge hvor foreldre får lov til å være foreldre og ikke blir hetset for sine valg. Mammarollen bør æres som den viktige jobben den er, sa hun.

LES OGSÅ :Hetset av «Mammapolitiet»

Viktig å «ta det som en mann»

Ansvaret for å forsørge familien gjør at mennene er opptatt av å både sikre og maksimere inntekten sin. Det å gjøre en god jobb for å sikre stillingen og for å ha muligheter til avansement på jobben, er dermed en prioritet, mener Magnussen ved Agderforskning.

Blant dem Magnussen intervjuet var det vanlig at mennene brukte det meste av lønnen sin til å betale såkalt faste utgifter, mens konene betalte mat og klær.

Mannen ble familiens økonomisjef, noe som kan føre til at de bruker mye tid og krefter også på å bekymre seg over økonomien.

- Mennene delte ofte ikke disse bekymringene med ektefellen eller samboeren. Det virket som det var viktig for flere å «ta det som en mann», altså å forsøke å ordne opp i problemene selv uten å involvere partneren, sier Magnussen.

Andre temaer rundt deltid og familieliv du synes vi bør skrive om? Ta kontakt her.

Går på jobb istedenfor til lege

Forskeren understreker at hun ikke mener mannens forsørgelsesarbeid nødvendigvis oppleves bare som et offer.

— Menn får mye ut av forsørgerrollen også, det er ikke sånn at det bare er en byrde. Det å være familiens hovedforsørger gir dem lønn, pensjonsrettigheter, innflytelse, status og mannlighet, sier forskeren.

Magnussen peker på at hovedforsørgeransvaret imidlertid også har en pris, helsemessig.

- Jeg vil hevde at menns forsørgeransvar er én av flere grunner til at menn gjerne går på jobb i stedet for til lege når de blir syke, sier hun.

For mange har et liv med så stort fokus på å skaffe inntekt satt seg i kroppen og blitt en vane slik at de går på jobb nærmest uansett.

- Deltidsvalget er ikke noe kvinner foretar i et vakuum

— Magnussen bringer et interessant perspektiv inn i deltidsdebatten som ofte forsvinner i diskusjonene om tidsklemme, morsrollen og så videre, sier forskningsleder i Arbeidsforskningsinstituttet, Cathrine Egeland.

Norge er blant de landene i Europa som har høyest andel av den kvinnelige arbeidsstyrken i deltidsarbeid.

— Drøye 80 prosent av deltidsarbeidet i Norge regnes som frivillig deltid, men deltidsvalget er ikke noe kvinner foretar i et vakuum. Det er viktig å se på familien som en samlet beslutningstager, legger Egeland til.

Forventninger

Forskeren tror det henger dels sammen med kulturelle forventninger til mannen som hovedforsørger, dels at deltid i Norge også kan forstås som et velstandsfenomen. Mange kvinner jobber deltid fordi familien samlet har råd til det.

- Det stilles sjelden spørsmål ved menn arbeidsorientering versus familieorientering. På den annen side forventes det oftere at kvinner er familieorientert etter at de har fått barn, og det er langt mellom kvinnene som offentlig gir uttrykk for sterk arbeidsorientering, det er ikke kulturelt legitimt, sier Egeland.

— De kulturelle forestillingene og forventningene knyttet til familielivet og mors grenseløse omsorgsroller er i utakt med det politiske likestillingsprosjektet. Vi er opptatt av likestilling I Norge, men vi kan kanskje ikke ta for gitt at «hvis bare norske kvinner skjønner og tar inn over seg pensjonstapet ved å jobbe deltid», slik LO og Gerd Kristiansen håper, så vil de slutte å jobbe deltid, sier Egeland.