OSLO: Ambulansepersonell skal ikke dra inn i områder som politiet ikke har sikret. Det var ordren som de første helsepersonell måtte forholde seg til på, både på Regjeringskvartalet og ved Utøya, skriver Aftenposten.no.

Men da Norge ble rammet av de verste terrorangrepene, ble denne instruksen brutt flere ganger: Ambulansepersonell trosset ordren fra politiet om å holde seg borte fra Utvika kai. I tillegg dro et medisinsk team ut til legevakt ut til Utøya lenge før området var sikret av politiet.

— Det er en refleksjon at helsepersonell etter vår oppfatning i for liten grad slapp til, i hvert fall på landsiden i Utvika, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen til Aftenposten.no.

Bedt om å holde seg på avstand

Den første ambulansen var fremme ved Utøya allerede klokken 17.33, og etter 35 minutter var to ambulanser, legevaktslege og politiet fremme ved kaien.

Da begynte skadede og overlevende å komme til stedet, fraktet i private båter. Andre kom svømmende, og ble tatt hånd om av lokale personer og ferierende.

Ambulansepersonellet ble bedt om å holde seg på avstand, men flere nektet å følge ordre.

«På et ukjent tidspunkt begynte legevaktspersonell og helsepersonell som var ankommet med ambulanser, herunder leger tilhørende luftambulansetjenesten, å bevege seg ned på Utvika kai uten at politiet hadde gitt grøntlys for dette.»

Helsedirektoratet går langt i å si at helsepersonnellet som brøt retningslinjene og dro ned til Utvika kai, gjorde det eneste riktige.

«Årsaken var at helsepersonell opplevde det som svært vanskelig å være vitne til at ungdom med behandlingsbehov kom i land uten å kunne hjelpe dem. Innsatsen her ble i liten grad ledet,» heter det i rapporten.

De første medisinske personellet som tok seg over til Utøya, ankom klokken 19.40. Det skjedde før politiet hadde sikret stedet. Det var fremdeles en frykt for flere gjerningsmenn, og at det kunne være gjemt sprengstoff på øya.

Vil lære av Storbritannia og Danmark

Også denne gangen trosset ambulansepersonellet ordre da de dro ut til Utøya:

«På tross av at Utøya på dette tidspunktet ikke var klarert, det vil si vurdert som sikker av politiet, tok en lege og tre fra ambulansetjenesten seg over til Utøya i båt. Det er anslått at disse ankom Utøya ca. kl. 19.40. Etter å ha kjørt rundt øya ankom de brygga på Utøya, hvor innsatsleder ga klarsignal til at de kunne komme i land,» heter det i rapporten.

På det tidspunktet fikk ikke ambulansepersonell ta seg ned til kaien.

- Vi må ha en mer nyansert tilnærming enn å etablere en så sikker sone at helsepersonell ikke kunne være på kaien, sier Larsen.

I rapporten heter det at Helsedirektoratet bør lære av Forsvaret og av ambulansetjenester i andre land, der spesialtrent medisinsk personell rykker ut sammen med soldater og politi i skarpe oppdrag.

rapporten vises det blant annet til Storbritannia, der en spesialtrent skarp enhet ble etablert etter terrorangrepene i Mumbai i 2008. Også Danmark har spesieltrente leger som kan rykke ut sammen med politiet.

Ønsker å bistå i skarpe oppdrag

Også bomben i Regjeringskvartalet synliggjorde behovet for en skarpere ambulansetjeneste, ifølge rapporten.

Her viser gjennomgangen at responsen og evakueringen av skadede i det store og hele fungerte tilfredstillende. På ett punkt mener er det imidlertid behov for forbedring, ifølge rapporten:

Det tok mellom halvannen og to timer før tre alvorlige skadede personer som befant seg i regjeringsbygget R4 ble fraktet ut til Ullevål sykehus – fem minutter unna. Årsaken var at bygget da ikke var sikret av politi og brannvesenet.

Nå vil Helsedirektoratet at ambulansepersonell skal bli med i skarpere oppdrag.

«Helsedirektoratet mener at man med utgangspunkt i aksjonene i regjeringskvartalet og på Utøya, men også andre skarpe oppdrag, må se nærmere på mulighetene for at helsepersonell skal kunne bistå politi – og eventuelt og brann- og redningsetaten med vurdering, behandling og evakuering av pasienter fra usikrede områder,» heter det i rapporten.

Helsedirektør Bjørn Inge Larsen mener likevel at helsepersonell ikke skal sendes i skarpe operasjoner, og viser til at beredskapstroppen trolig reddet flere liv ved å utføre avansert helsehjelp på Utøya.

— Det vil aldri være sånn at vi ønsker helsepersonell i skarp sone. Her ønsker vi først og fremst livreddende førstehjelp. Så ønsker vi å drøfte med politiet om vi kan finne ordninger der ambulanser kan operere i randsonen, sier Larsen.

Han sier det trolig er mer aktuelt å trene politiet i førstehjelp, enn å opprette egen spesialtrente legeteam som skal rykke inn i skarpe oppdrag.