— Det overrasker meg ikke, sier Elisabeth Brandvik Olsen, som akkurat har hentet et brød med Nøkkelhull-merke ned fra hyllen i en Kiwi-butikk i Bergen.
— Nøkkelhull-merkingen er noe jeg har hørt mye om over lang tid. Både gjennom media og av venninner. Da går det inn, sakte, men sikkert.
Hun tar seg selv i stadig oftere å velge varer med Nøkkelhullet når hun handler.
— Jeg følger ikke merkingen slavisk, men klart, hvis jeg står foran to ulike alternativer, tar jeg fort det med nøkkelhull, sier Olsen.
- Gledelig
Nøkkelhullsmerkingen ble innført i Norge og Danmark i 2009, mens Sverige har brukt ordningen siden 1980-tallet. I en ny undersøkelse fra Helsedirektoratet som Bergens Tidende har fått tilgang til, sier ni av ti nordmenn at de er opptatt av å velge sunnere alternativer når de handler. Hele 98 prosent av de spurte opplyser at de kjenner Nøkkelhull-merket, mens 85 prosent svarer at Nøkkelhull-produkter står for et sunnere valg sammenlignet med andre matvarer.
— Disse tallene er svært gledelige, og viser at i praksis alle kjenner til Nøkkelhullet. At ni av ti er opptatt av å velge sunnere produkter, er veldig viktig, sier seniorrådgiver Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.
Samarbeid
Mens det fantes 409 nøkkelhullmerkede varer i 2009, var tallet hele 1738 i fjor. Salgstallene for Nøkkelhull-produkter har også steget kraftig siden ordningen ble innført, viser tall fra The Nielsen Company 2012. I 2009 ble det solgt denne type produkter for 5,7 milliarder kroner i Norge. I 2011 var man oppe i 12,0 milliarder, og i fjor 13,7 milliarder.
Rimestad har følgende forklaring på suksessen:
— Det har vært jobbet systematisk med dette over flere år, og helsemyndighetene og Mattilsynet har spilt på lag med matindustrien. Denne dialogen har vært veldig viktig. Vi har arbeidet målrettet for å gjøre merkeordningen kjent, samtidig som det er kommet fire ganger så mange Nøkkelhull-varer i butikkene siden ordningen ble innført, sier Rimestad.
Nye kriterier?
Viktig å huske på, er at nøkkelhullsmerket ikke nødvendigvis betyr "sunn", men "sunnere enn andre varer i samme kategori". Flere ristet på hodet da Grandiosa-pizzaen med biff og løk fikk nøkkelhull, og mente at norske helsemyndigheter var med på å legitimere usunne varer.
— Nøkkelhullet kan gi folk en illusjon om at de spiser sunt når de velger nøkkelhullprodukter, og dermed gjør de ikke noe mer med kostholdet. Det får den konsekvens at de bare blir enda sykere, sa Birger Svihus, professor i ernæring ved Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås, til Bergens Tidende for to år siden.
— Velger du produkter med Nøkkelhullet, kan du være trygg på at det som ligger i handlekurven har mindre og sunnere fett, mindre sukker og salt og mer kostfiber og fullkorn. Når det gjelder Grandiosa-pizzaen med nøkkelhull, handler det om at den oppfyller kriteriene for hva en vare kan inneholde, og at den er sunnere innenfor varekategorien pizza. Men vi skjønner at det kommer kritikk, og vi ser på kriteriene også for pizza når vi nå reviderer disse, sier Rimestad.
Også Island har nå tatt i bruk Nøkkelhullet. Rimestad opplyser at forslag til reviderte kriterier sendes ut på høring i de fire nordiske landene til høsten.
— Kan det bety at Grandiosa mister nøkkelhullmerkingen?
— Det er for tidlig å si noe hva endringene innebærer, men vi vet at det blant annet vil handle om strengere krav til saltinnhold.
- Nøkkelhullet har vært viktig for salget
Stabburet laget en egen frossenpizza etter nøkkelhullskriteriene. - En suksess, sier kommunikasjonssjef Bjørn Brennskag.
Grandiosa med biff og løk ble lansert i 2010, året etter at nøkkelhullsmerkingen ble innført i Norge.— Den ble laget for å få nøkkelhullmerket, helt i henhold til myndighetenes ønske om at vi i industrien skal lage sunnere produkter, sier Brennskag.
Nøkkelhullspizzaen selger på langt nær like mye som den klassiske Grandiosa-pizzaen (1,5 millioner mot 10 millioner siste år), men Stabburet regner uansett førstnevnte som en suksess.
— I løpet av det siste året har vi økt salget av den med 15 prosent. Vi mener nøkkelhullsmerkingen har vært viktig her. Ingen trenger et merke for å vite at brokkoli er sunt, men for pizza bidrar det til å løfte fram det sunneste produktet i kategorien.
— Noen mener nøkkelhullet bidrar til å legitimere usunne varer?
— Vi er helt uenig i det, da er man uenig i premissene for merkingen, sier Brennskag.
Han er ikke overrasket over hvor godt kjent nøkkelhullet er blitt i befolkningen.
— Myndighetene har fått god drahjelp fra bransjen. Dette har vært en kampanje der de har jobbet tett med aktørene, og veldig mange bruker nøkkelhullet bevisst når de fronter produktene.
— Nøkkelhullskriteriene skal ut på høring til høsten, frykter dere at de skal bli endret slik at dere eventuelt kan miste merket?
— Merket er viktig for oss, og vi følger godt med på det. Hvis det blir en høring, får nok vi si vår mening. Det er ikke noe vi frykter, det er bra at kriteriene blir evaluert, sier Brennskag.
Mens Stabburet har fått Nøkkelhull-symbolet på en av sine pizzaer, må for eksempel Toros suppeposer selges uten.
— Vi har dokumentert at poseproduktene er et sunt alternativ. Det betyr at de ikke inneholder konserveringsmidler, usunt fett og for mye salt. Da vi søkte om nøkkelhullsmerking, fikk vi beskjed om at produktene hadde for lavt kaloriinnhold. Samtidig ser vi at pizza som Grandiosa oppnår nøkkelhullsmerking. Slikt blir et problem når dette er virkemidler som påvirker forbrukernes valg, sa Frank Mohn, konsernsjef i Rieber & Søn, til Bergens Tidende i fjor høst.