Da «Pasquale» (39) nektet å betale beskyttelsespenger til mafiaen, forsvant familiens hund. Det skulle bli verre.

En morgen forrige måned hadde familien spist frokost. For første gang på lenge hadde ikke sønnen snakket om hunden. Stemningen rundt bordet hadde vært god. Det varte ikke lenge.

Da sønnen åpnet utgangsdøren for å dra til skolen, begynte han å skrike. På trammen lå golden retrieveren død, lemlestet i en blodpøl. I halsbåndet var det festet en lapp: «Hvis du ikke betaler, blir det verre neste gang».

«Pasquale» som egentlig heter noe annet, driver flere restauranter og hoteller i Palermo. I mange år har han betalt beskyttelsespenger til mafiaen. Nylig sa han nei.

— Jeg vil ikke betale lenger; truslene biter ikke på meg.

Flere tør

For bare et tiår siden ville det vært utenkelig ikke å lystre Cosa Nostra, «vår sak». Nå er det stadig flere som gjør det.

I en sidegate i Palermo, der mørke smug åpner seg opp til lyse plasser med palmetrær, ligger butikken Putno Pizzo. Veggene er malt oransje. Hyllene er fulle av Nero d’Avola-vin, olivenolje og økologisk pasta.

— Alt er 100 prosent mafiafritt. Vi betaler ikke beskyttelsespenger, og ingen av leverandørene våre gjør det, forteller eieren Valeria De Leo.For fem år siden ble organisasjonen Addiopizzo – farvel til beskyttelsespenger – etablert. Nå er 400 forretninger i Palermo med.

Razzia

Forrige måned viste italiensk TV bilder av maskert politi som førte halvfete mafiamedlemmer med gullenker inn i ventende politibiler. De siste årene har det vært mange slike arrestasjoner. Spektakulære mafiadrap - som på 80- og 90-tallet - skjer knapt lenger.

— Det karakteristiske med mafiaen er at den tilstreber territoriell kontroll over et definert geografisk område. De mange arrestasjonene, og det at flere forretningsmenn nekter å betale beskyttelsespenger, viser at den har mindre kontroll enn tidligere, forteller Davi De Pati fra organisasjonen Libera.

Han understreker at det ikke betyr at mafiaen er død.

— Mafiaen er sterkere enn noen gang, men den er blitt annerledes. Den har skiftet ham.

Hvit økonomi

Giuseppe Pisanu, som leder den italienske antimafiakommisjonen, peker på at Cosa Nostra bruker de enorme summene den har tjent gjennom flere tiår til å investere i den hvite økonomien over hele Europa.

— De benytter fortsatt mafiametoder som trusler og drap, men de skyter ikke lenger på folk fra biler i fart. Isteden kamuflerer de drapene som selvmord eller ulykker.

Francesco Galante fra en siciliansk antimafiaorganisasjon fremholder at Cosa Nostra beveger seg lenger og lenger bort fra klisjeen.

— I dag er det velutdannede menn i skreddersydde dresser som styrer det som er blitt et internasjonalt, finansielt forbrytersyndikat. Det er ikke lenger bønder med maskingevær som regjerer Cosa Nostra.

Bøndene han snakker om kom fra Corleone.

Bondemafiaen

Den hullete kjerreveien snor seg gjennom vinmarker og åkrer. Bønder pløyer med slitne traktorer. I de grønnkledde skråningene beiter saueflokker.

I fjellsiden ligger landsbyen Corleone. I utkanten er det moderne lavblokker. I en have står en hest og gresser. I sentrum er det trange brosteinsbelagte gater og gamle, jordfargede bygninger med små smijernsbalkonger. En mann kommer kjørende på en liten traktor med et høylass. Det lukter gjødsel. I gatene ligger det sauemøkk. Løshunder streifer rundt.

Corleone er verdenskjent på grunn av Mario Puzos roman Gudfaren (1969). Siden kom filmtrilogien (1972-90) med Marlon Brando og Al Pacino.Denne fattige fjellandsbyen fostret den mektigste og mest brutale mafiaklanen som verden noen gang har sett. I de fire første årene etter andre verdenskrig hadde Corleone en av de verste drapsstatistikkene i verden: 154 drap i en befolkning på 18.000 mennesker.

Mafiasymbol

På Garibaldi-plassen, klemt mellom kirken, rådhuset og den unnselige Central Bar, spiller bykorpset. Eldre menn i dress og coppola, skyggeluen som er blitt mafiabøndenes symbol, hører på. Under oliventrærne er det en byste av fagforeningslederen Placido Rizzotto.

10. mars 1948 ble Rizzotto hentet herfra av to bevæpnede menn fra Corleone-mafiaen. Samme kveld ble en 13 år gammel gjetergutt som var blitt syk, tatt med til det lokale sykehuset. 13-åringen fortalte at han hadde sett en mann bli drept. Sykehusets direktør ga ham en sprøyte som var så beroligende at han aldri våknet igjen. Direktøren var sjef for Corleone-mafiaen.

Kirkegård

I utkanten av Corleone ligger den vakre kirkegården. I enden er det en hvit marmorgrav. Her ligger mafiabossen Luciano Leggio som drepte Rizzotto. Året etter rekrutterte han bondesønnen Salvatore Riina som skulle gjøre at corleonesi tok makten over hele Cosa Nostra.

Riina fikk kallenavnet «udyret» fordi han var så voldelig. Han skal ha likvidert minst 40 mennesker og ha beordret drapet på 800 andre.Da Riina og 62 andre ble arrestert og stilt for retten i Bari, mottok dommerne et brev: «Hvis én eneste mann fra Corleone blir dømt, vil dere bli sprengt i filler, dere vil bli slaktet og det samme vil deres familier». Samtlige ble frikjent.

Kvalte

I november 1982 inviterte Riina flere av Sicilias mest fremstående mafiabosser til en middag på en gård utenfor byen San Giuseppe Jato. Etter desserten hoppet «udyret» på én av gjestene og kvalte ham. Deretter drepte Riinas løpegutter resten. Likene ble oppløst i syre.

Denne middagen var starten på en mafiakrig der corleonesi likviderte alle som motsatte seg dem: dommere, politikere og mafiosi. Da kruttrøyken hadde lagt seg, hadde bøndene fra Corleone tatt makten i Cosa Nostra. Riina ble «Il Capo dei Capi» — sjefen over sjefene.I årene som fulgte lå det jevnlig strødd «cadaveri eccellenti», prominente lik, i Palermos gater. Alle som corleonesi så på som en trussel, ble ryddet av veien.

Mafiafiende

På motorveien utenfor Palermo står et stort, rødt minnesmerke. Den 23. mai 1992 lå Riinas drapsmenn i åssiden ovenfor her. Klokken var nesten 18 da en bilkolonne med antimafiadommeren Giovanni Falcone, hans kone og livvakter kom kjørende. 400 kilo med sprengstoff ble utløst. Den voldsomme eksplosjonen drepte mafiaens farligste fiende. Snaut to måneder senere led forhørsdommeren Paolo Borsellino samme skjebne.

Falcone og Borsellino sto bak de såkalte maksirettssakene i 1986–87. I alt 360 mafiosi ble dømt til fengselsstraffer på tilsammen 2665 år.

Krig

Mafiaen erklærte krig mot den italienske staten. I 1993 ble det sprengt bomber i Milano, Roma og Firenze der flere titalls mennesker ble drept.

— De mange mafialikvideringene og bombene skapte en kraftig reaksjon i folket. For første gang begynte den italienske staten å ta mafiatrusselen på alvor, forteller Davi De Pati.

Politiets antimafiastyrke (ROS) og Den særskilte påtaleenheten for mafiasaker (DDA) ble opprettet, og politiet fikk mulighet til å avlytte mafiamedlemmer. Det ble etablert et vitnebeskyttelsesprogram for pentiti, angivere som hoppet av fra mafiaen. En strøm av pentiti kom til politiet for å vitne, noe som førte til at hundrevis av mafiamedlemmer ble arrestert.

I januar 1993 ble Riina pågrepet etter 23 år på rømmen. Cosa Nostra var tvunget i kne. Var det slutten på halvannet århundre med drap og utpressing?

Grønn energi

Flapp, flapp, flapp, lyder det som et rytmisk bølgesus fra en stor vindmølle. Bortover de grønnkledde åsene rundt Jato-dalen står hvite, høyreiste vindmøller.

Nylig gjorde politiet beslag i 43 selskaper som driver med fornybar energi. Verdien var 1,5 milliarder euro.

— Mafiaen er blitt grønn; den har infiltrert den fornybare energisektoren, sier Roberto Scarpinato fra påtalemyndigheten i Palermo.Eieren av selskapene er Vito Nicastri, kjent som «vindens herre». Han benekter anklagene, men påtalemyndigheten hevder at de har bevis for at han har tette forbindelser til mafiaen.

— Cosa Nostra har utnyttet sin kontroll over territoriet og kontakt med korrupte politikere til å fikse løyver og bygge kraftverk som de har solgt til utenlandske selskaper, sier Peppe Ruggiero, ekspert på økomafiaen.

Skur

Noen kilometer utenfor Corleone ligger det en falleferdig bondegård omkranset av oliventrær. Her pågrep politiet for snaut fem år siden Cosa Nostras øverste sjef, Bernardo Provenzano, etter 43 år på rømmen. Den da 73 år gamle mannen sov på en feltseng. På nattbordet var det et gebiss, en kassett med filmmusikken fra Gudfaren II og en bibel. På sengen 30.000 euro i kontanter.

Provenzano fikk tilnavnet «traktoren» for sin brutale fremferd. Men da han ble sjef over alle sjefer, endret han Cosa Nostras strategi.

— Vi har hatt nok massakrer. Vi må drive forretninger. Drapene har ført til at politiet har trappet opp jakten på oss. Det ødelegger businessen, skal han ha sagt i 1995. ## Utvider

Siden har den sicilianske mafiaen holdt en lav profil. Ifølge Pisanu fra den italienske antimafiakommisjonen har Cosa Nostra utvidet sin forretningsvirksomhet de siste årene. Organisasjonen driver fortsatt med heroinsmugling, offentlige kontrakter og utpressing, men den tjener stadig mer penger i finansbransjen, den grønne energisektoren, på internettgambling og i helsesektoren. Like før jul ble det avslørt at mafiaen også har hatt et sugerør ned i EUs regionalfond.

Pågripelsen av flere mafiasjefer de siste årene har bare ført til korte og midlertidige tilbakeslag.

— Politiet setter én mafialeder i fengsel, men det kommer straks to-tre nye til, sier Galante.

Den som nå anses for å lede Cosa Nostra, er playboyen Matteo Messina Denaro (48), kjent som «Diabolik» etter tegneseriefiguren.

— Med alle menneskene jeg har drept, kunne jeg ha laget en kirkegård, skal han ha sagt.

Galante hevder at den italienske staten hadde mulighet til å knekke Cosa Nostra på begynnelsen av 90-tallet.

— Mafiaen kunne fått dødsstøtet, men da politiet begynte å etterforske forbindelsene mellom mafiaen og politikerne stoppet det opp. Da ble bremsene satt på.

Både den forrige sosialistiske regjeringen og dagens med statsminister Silvio Berlusconi har vedtatt flere «mafiavennlige» lover som har svekket politi- og påtalemyndighetens kamp mot mafiaen, mener kritikere.

SOS Impresa, en næringslivsorganisasjon som jobber mot mafiaen, anslår at Italias mafiaorganisasjoner omsetter for 135 milliarder euro i året. I tillegg betaler italienske forretningsmenn 44 milliarder euro i pizzo, beskyttelsespenger.

«Kjære utpresser»

I august 1991 publiserte avisen Giornale di Sicilia et brev på forsiden. «Kjære utpresser», begynte brevet som Libero Grassi hadde skrevet.

Grassi som drev en klesfabrikk, var den første sicilianeren som nektet å betale pizzo. Tre uker senere ble han skutt.

Utenfor kafeen Antica Foccaceria San Francesco i sentrum av Palermo står det alltid en politibil. På innsiden lager en kokk spesialiteten: Innmat kokt i fett og servert i brød med ost på.

For fem år siden kom en mafiamann og ville ha beskyttelsespenger, men eieren Fabio Conticello sa nei.

— Han ble helt forfjamset fordi ingen sier nei til mafiaen. Han begynte til og med å forhandle om prisen. Jeg gjentok at vi ikke vil betale, forteller Conticello.

Siden har kaféeieren hatt døgnkontinuerlig politibeskyttelse.

Adlyder

De fleste betaler imidlertid beskyttelsespenger fortsatt. 80 prosent av alle forretningsdrivende i Palermo gjør det. For hele Sicilia er tallet 70 prosent.

Dagen etter at «Pasquales» sønn fant familiens hund drept på trammen, oppsøkte mafiaen ham igjen. Nok en gang ville ikke 39-åringen betale. Noen dager senere fikk han et bilde i posten. Noen hadde fotografert sønnen på skoleveien. På baksiden sto det: «Han er neste». Da betalte «Pasquale».

— Det var kanskje en tom trussel, men hvordan kan jeg ta sjansen når det gjelder sønnen min?