OSLO: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står bak rapporten, som allikevel slår fast at svineinfluensaen i hovedsak ble håndtert på en god måte.

– De sentrale helsemyndighetene ledet arbeidet med stort engasjement og faglig dyktighet. Til tross for dette synliggjorde pandemihåndteringen mange lærings— og forbedringspunkter, sier direktør Jon A. Lea i DSB.

Kristelig Folkeparti ba tidligere i år Riksrevisjonen gå igjennom myndighetenes håndtering av svineinfluensaen. Hans Olav Syversen, KrFs medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sier til NTB at han mener det ville vært heldig om også et uavhengig organ, som Riksrevisjonen, hadde sett på håndteringen.

– Det står fortsatt ubesvarte spørsmål igjen etter granskingen, sier Syversen. Han viser til det han mener burde ha vært to hovedspørsmål for granskingen: Var det var riktig å sette i gang massevaksinering, og ble rett vaksine brukt?

Vil ikke kritisere

DSB finner ikke grunn til å kritisere valget av massevaksinasjon som metode. Utvalgsleder Erik Thomassen utdyper dette med at det er for tidlig å slå fast noe endelig om vaksineringen var riktig.

DSB finner heller ikke grunn til å kritisere bruken av vaksinen Pandemrix, men slår fast at «farene ved pandemien innledningsvis ble noe overdimensjonert».

Ifølge direktoratet gjelder dette spesielt den innledende pressekonferansen 29. april i fjor, med daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), helsedirektør Bjørn Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.

– Etter DSBs oppfatning er det ingen tvil om at pressekonferansen etterlot et inntrykk av dramatikk. Statsrådens understrekning av det alvorlige i situasjonen underbygger dette inntrykket, heter det i rapporten.

13.000 døde

Det er særlig bruken av et verstefall-scenario som antydet 13.000 dødsfall, DSB finner grunn til å problematisere. Direktoratet mener planen som forelå, ikke tok høyde for at pandemien kunne bli så mild som den ble, og som Folkehelseinstituttet faktisk forutså.

Ifølge DSB sørget myndighetenes høye aktivitetsnivå og planleggingen for en eventuell forverring at inntrykket av en alvorlig situasjon ble forsterket. Likevel slås det fast at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gjorde en «svært god kommunikasjonsinnsats».

Det var lenge uklart om DSB-rapporten ville inneholde en vurdering av massevaksinasjon som strategi, men i rapporten heter det at DSB ikke finner grunn til å sette spørsmålstegn ved dette.

– Alternativet ville ikke ha vært å nekte folk vaksine, men å unnlate å gi dem råd om å ta den. En slik utydelighet ville ikke ha vært i samsvar med måten myndighetene ellers hadde kommunisert på, heter det.

Avtale i 2008

Når det gjelder valget av Pandemrix som vaksine anfører DSB at det allerede sommeren 2008 var inngått avtale med produsenten GlaxoSmithKline, og at det derfor ikke var grunn til å forsøke å få tak i en annen vaksine sommeren 2009. DSB viser til at rapporterte bivirkninger ikke skiller seg vesentlig fra det som var ventet.

– Meldinger om smaksforstyrrelser var uventet og ikke tidligere kjent. Tilfeller av alvorlig allergisk sjokk være noe hyppigere med Pandemrix enn andre vaksiner. Om det er noen sammenheng mellom de åtte rapporterte tilfellene av narkolepsi og vaksinering er usikkert, heter det i rapporten.

25 punkter

Evalueringen avsluttes med 25 ulike forslag til forbedringer av den nasjonale pandemiberedskapen. Et hovedpunkt er at rolle- og ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedepartementet ikke var god nok.

Blant andre anbefalinger er å tydeliggjøre fastlegenes rolle bedre og innføre en fast og felles pris for vaksinering, uavhengig av hvordan den organiseres i den enkelte kommune.