Det melder Reuters.

Storbritannia skal være blant landene som er blitt bedt om å delta, melder Sky News på Twitter.

Ifølge USAs utenriksminister John Kerry, som i dag deltar på NATO-toppmøtet i Wales, vil engasjementet ikke omfatte bakkestyrker.

Hareide: — Må være beredt

I det politiske Norge har det vært delte meninger om hvorvidt norske styrker bør delta i kampen mot IS.

KrF-leder Knut Arild Hareide sier til NTB at Norge må være beredt til å sende militære styrker. Det samme gjorde tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i en kronikk iVGi dag.

— Norge kan ikke slippe unna med et humanitært transportfly eller det obligatoriske feltsykehuset. Norge har både kapasitet og kompetanse til å delta i en militær operasjon mot IS. Det har vi de siste årene vist blant annet i Afghanistan og Libya, utdypet Diesen overfor avisen.

UD: - Ikke aktuelt

Men Utenriksdepartementet avviste i august at Norge vil bidra i militæroperasjoner i Irak.

- Det er ikke aktuelt å delta militært i Irak, sa statssekretær Bård Glad Pedersen i UDtil Aftenposten, og understreket at vi bidrar humanitært.

— Dersom Norge skal engasjere seg militært må det være som følge av et FN-mandat eller en koordinert aksjon fra NATO, sa Øyvind Halleraker (H), nestleder i utenrikskomiteen på Stortinget, for en knapp måned siden.

1 av 3 sier «ja»

I en meningsmåling omtalt iVGi går, sa en av tre nordmenn at «ja» på spørsmål om de mener Norge bør bidra militært mot IS i Irak.

Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlarykritiserte i slutten av august norske politikerefor å være nølende overfor trusselen fra IS.

— Norske politikere er på etterskudd med sin reaksjon, selv Tyskland sender militære kapasiteter, og alle nære allierte. Norge må også tilby dette, ikke bare humanitær hjelp. Dette ligner på Libya, bare mye verre. I Libya var Norge en hovedaktør. Militær makt må brukes umiddelbart for å stoppe IS, sa Matlary.

Frykter økt rekruttering

Torsdag sa statsminister Erna Solberg at hun ikke ønsker å havne i en situasjon derkampen mot IS oppfattes som en krig mellom Vesten og radikal islam.

– Det vil være en dårlig løsning på lang sikt. Det vil virke rekrutterende på ungdom både i våre og i andre land, sa Solbergunder en pressekonferanse i Wales.

Hun understreket at NATO ikke har fått noen henvendelse fra Irak, og at det ikke er klart hva som ville bli resultatet dersom de skulle få det.