Det koker i Kommune-Norge. Over hele landet diskuterer kommunestyrer mulige sammenslåinger, skriver Aftenposten.

Rundt 270 av landets 428 kommuner har enten søkt om sammenslåing, inngått avtale, forhandler eller har vedtatt å forhandle.

Fredag inngår Ålesund og ni kommuner rundt en intensjonsavtale om å slå seg sammen til én.

Fredag ble også Færder kommune et faktum.

Ordførerne i Tjøme og Nøtterøy har jobbet med sammenslåingsplanene en god stund allerede, men alle beslutninger er så langt tatt med forbehold.

En oversikt pr 16. mars fra Kommunal Rapport, som prøver å følge dette tett fra dag til dag, viser dette:

• 11 kommuner har søkt om sammenslåing til fem nye kommuner

• 120 er enige om en intensjonsavtale

• 141 forhandler eller har vedtatt å starte forhandlinger

• 97 utreder eller sonderer

• 59 kommuner har avsluttet prosessen, og vedtatt å fortsette som egen kommune.

Gå inn i kartet over og søk deg frem til den kommunen du ønsker. Klikk på kommunen, så får du oversikt over hvilke prosesser som er i gang.

Sanner: — Dette går ikke over

- Hvordan ser du på disse foreløpige tallene og trendene? Vinner du dette til sist?

— Dette handler ikke om meg, men om innbyggerne i kommunene. Det er helt åpenbart at lokalpolitikere fra alle partier ser at dette ikke går over, de ser at Kommune-Norge står overfor noen krevende utfordringer med færre yrkesaktive og flere pensjonister og flere med omsorgsbehov. Vi ser også krevende økonomiske tider fremover. Da må vi tenke nytt og bygge sterkere velferdskommuner, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

- Mange har allerede gjort intensjonsavtaler om sammenslåing og mange forhandler. Kan det se ut som om det løsner?

— Jeg har reist Norge på kryss og tvers, og vært i dialog med lokalpolitikere over hele landet. De har fått lov til å jobbe "under radaren", dette er krevende prosesser for dem, så jeg har vært glad for at mange har tatt skrittet fra naboprat til intensjonsavtale.

- Hvor mange kommuner må du sitte igjen med før du blir fornøyd?

— Det handler igjen ikke om meg, men om innbyggerne. Jeg er overbevist om at alternativet til reform ikke er at tingene er som de var. Alternativet til reform er mer statlig detaljstyring, fordi mange kommuner er for små for de store oppgavene de har ansvar for.

- I flere kommuner hvor det har foreligget intensjonsavtaler, har innbyggerne stemt ned forslagene til sammenslåing. Hvordan ser du på det? Skuffet?

— Vi ser at valgdeltagelsen er lav i mange avstemninger og vi vet at det er mye lettere å mobilisere mot enn for. Jeg mener at en innbyggerundersøkelse vil gi kommunen et bedre beslutningsgrunnlag. Forøvrig godkjennes Tjøme og Nøytterøy i dag som nye Færder kommune. Det samme gjør Hof og Holmestrand.

Overraskelser også

Men alt går ikke på skinner for sammenslåingstilhengerne. I en rådgivende folkeavstemning i Lindesnes denne uken hvor bare 40 prosent av de stemmeberettigede innbyggerne deltok, stemte 57 prosent mot sammenslåing med Mandal og Marnardal. 43 prosent stemte for.

Det er allikevel usikkert om kommunen til sist lander på et nei, fordi det blir argumentert blant kommunestyrerepresentanter med at bare 1 av 4 innbyggere har stemt direkte nei. Resten har enten stemt ja eller unnlatt å stemme. Men det viser at løpet ikke er ferdigkjørt selv om det foreligger en intensjonsavtale. Flere steder har innbyggerne stemt nei, på tross av intensjonsavtaler.

- Ser lysere ut for Sanner

Kommunespesialist Geir Vinsand i NIVI Analyse mener reformbildet ser mye lysere ut nå enn før og etter kommunevalget i fjor høst.

— At det ser lysere ut nå, tror jeg skyldes dels pisk og dels frivillig mobilisering. Innstrammingene i inntektssystemet for kommunene signaliserer en ny økonomisk kurs. Det gjelder uansett om strukturkriteriet blir vedtatt eller ikke. For mange blir det svindyrt å stå alene og jeg tenker særlig på områder av landet med korte reiseavstander og stor rådhustetthet. Fra Askim i Indre Østfold er det det i dag 13 rådhus innenfor 30 minutters reisetid. En slik kommunestruktur tror jeg ikke vil overleve.

Vinsand mener å se en ny trend:

— I de siste månedene ser vi en ny type mobilisering der kommunene vektlegger rollen som samfunnsutvikling fremfor tjenesteproduksjon. Regional tyngde og påvirkningskraft er flere steder blitt avgjørende. Når noen tenker slik, smitter det. Hvis den nye Gjøvik kommune får 70.000 innbyggere, endres den regionale balansen i Innlandet. Da vil neppe Hamar og Lillehammer sitte igjen som museumskommuner med 25-30.000 innbyggere hver.

Hvem er den treigeste i landet?

- Det diskuteres noen ganske store sammenslåinger her og der ute i distriktene. Er det der det skjer? Er det treigere på Østlandet? Innlandet?

-Jeg mener to fylker skiller seg litt ut: Nordland og Telemark. Der er det få intensjonsavtaler, mange gjenstridige kommuner og en del urealistiske og ganske ville kommuner som vurderes. Generelt gjelder at svært mange intensjonsavtaler er betinget av ja i folkeavstemning eller opinionsundersøkelse. Mange kommuner har også helgardert seg med avtaler i alle retninger i tillegg til 0-alternativet - å fortsette alene.

- Får ikke en samordnet reform

Vinsand mener at denne første frivillige fasen vil lede til en god del sammenslutninger. Men:

— Det vi med sikkerhet kan si er at den frivillige fasen vil lede til en god del sammenslutninger, men vi får ikke en samordnet reform av kommunestrukturen, kanskje med unntak for Vestfold. Min vurdering er at landets kommunesystem vil være like sårbart og inkonsistent som det var før reformen startet. De som trenger det mest står ofte stille. Da må Stortinget ta et ansvar hvis vi skal ha generalistkommuner med et omfattende velferdsansvar i Norge. Og jeg tror de ufrivillige små og flerkommunale byområder vil få særskilt oppmerksomhet fram mot Stortingsbehandlingen i 2017.