Brynjulf Høyer-Jonassen (89) satt fengslet på Arkivet i rundt 20 dager i 1944. Her fortelleren han hvordan fangene morset beskjeder til hverandre ved å slå på rørene til varmeovnene. Foto: Tormod Flem Vegge

KRISTIANSAND: — Jeg har ikke klart å komme her før nå. Det er tøft å være her, men det går greit, sier Kristin Andersen.

Lørdag 9. april åpnet en helt ny, permanent utstilling hos Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Utstillingen forteller blant annet historiene til 24 personer, om valgene de tok i krigsårene og hvilke konsekvenser valgene fikk.

En av historiene handler om Henriette Bie Lorentzen, moren til Kristin Andersen.

Torturert

Andersen forteller at moren hennes ble arrestert i juni 1943. Det er noe uklart hva som førte til arrestasjonen. Henriette Bie Lorentzen har trolig blitt arrestert fordi ektemannen, som da hadde flyktet til Sverige, hadde drevet med illegalt arbeid, og tyskerne ønsket å presse henne for informasjon om dette arbeidet. Hun hadde for øvrig selv jobbet som kurer mellom Oslo og Kristiansand, og smuglet penger til motstandsbevegelsen og spredt illegale aviser.

Saken fortsetter under bildet.

Lørdag ble den nye utstillingen på Arkivet offisielt åpnet. Den har fått navnet: «Brennpunkt Arkivet: Okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940-1945» Foto: Tormod Flem Vegge

Født i fangenskap

Moren var gravid og tre måneder på vei med Kristin da hun altså ble arrestert — og ført til Arkivet i Kristiansand.

— Hun ble torturert med meg i magen, forteller 72-åringen, som kom til verden i januar 1944 da moren satt i fangenskap i Møllergata 19 i Oslo.

Sendt til fangeleir

Planen var at babyen skulle sendes til Tyskland som et såkalt lebensborn, men en østerriksk lege sørget for at jenta fikk være hos en familie i Kristiansand, der også den ett og et halvt år gamle broren til Kristin var. Så ble moren deres sendt til fangeleiren Ravensbrück, som hun ble hentet hjem fra i 1945. — Det er en sterk historie, og derfor er det vanskelig å forholde seg til dette stedet, sier Andersen om Arkivet.

Lørdag, på den historiske datoen 9. april, ble den nye utstillingen på hos Stiftelsen Arkivet offisielt åpnet. Her forteller Thomas Hagen (helt til høyre), historiker og faglig ansvarlig for utstillingen, om hva som er spesielt med utstillingen. Foto: Tormod Flem Vegge

Henriette Bie Lorentzen døde 90 år gammel i 2001. ## Har tatt tre år

Det er blitt arbeidet i tre år med å få på plass den nye utstillingen på Arkivet, som de ansatte i stor grad selv står bak. Utstillingen er basert på ny informasjon og oppdatert kunnskap om andre verdenskrig.

Eystein Ellingsen, undervisningsleder hos Stiftelsen Arkivet, viser fram stedet hvor skoleelever skal få reflektere over hva de har opplevd på utstillingen. Her skal de også få utfordrende spørsmål, som spørsmålet: "Hva er det viktigste å kjempe for i ditt liv?" Foto: Tormod Flem Vegge
Dagrun Eriksen, styreleder for Stiftelsen Arkivet. Foto: Tormod Flem Vegge

— Det var på tide å formidle krigshistorien på en ny måte, og vi ønsker å se på hvilken betydning historien får for oss i dag. Denne utstillingen har noe å si til dagens ungdom, sier Thomas Hagen, historiker og faglig ansvarlig for utstillingen.

— Historiene i utstillingen handler om rette og gale valg som får konsekvenser. Også rette valg kan få store konsekvenser og skape vanskeligheter. Det handler om å gjøre det rette selv om det koster, poengterer Dagrun Eriksen, styreleder for Stiftelsen Arkivet.

Besvimer

Årlig besvimer flere skoleelever på grunn av sterke inntrykk under utstillinger på Arkivet i Kristiansand. Bildet er fra en av cellene i kjelleren. Foto: Tormod Flem Vegge

En av målgruppene for den nye utstillingen er skoleelever på Sørlandet. Rundt 4000 skal innom hvert år. Undervisningsleder Eystein Ellingsen forteller at flere elever årlig besvimer som følge av blant annet sterke inntrykk fra ustillinger på bygget.— Blant grupper med elever, er det nesten alltid et oldebarn etter en person som var fengslet her. Da rykker historien nærmere, forteller han.

Elevene skal nå i sterkere grad involveres ved refleksjon og ved å ta stilling til krevende spørsmål. Ungdommene skal blant annet svare på spørsmålet: «Hva er det viktigste å kjempe for i ditt liv?»

- Motstanden bandt opp tyske styrker

Lasse Laudal (89) og Brynjulf Høyer-Jonassen (89) var begge i Gestapos søkelys under krigen, og ble hanket inn på Arkivet for forhør og fengsling. Lørdag deltok de på åpningen av den nye utstillingen på Arkivet, som Fylkesmann Stein Arve Ytterdahl åpnet offisielt.

Fylkesmann Stein Arve Ytterdahl klipper snor for å markere åpning av utstillingen på Arkivet. De to som holder snora, fikk selv erfare gestapo på Arkivet under krigen, Lasse Laudal (til venstre) og Brynjulf Høyer-Jonassen (til høyre). Foto: Tormod Flem Vegge

Milorg på Sørlandet

Laudal ble forhørt på Arkivet, og satt deretter en tid i det gamle fengselet i Festningsgata. Årsaken var at han var sønnen til major Arne Laudal.

Majoren bygget opp den militære motstandsorganisasjonen Milorg på Sørlandet under krigen. Under en større opprulling av motstandsarbeidet, ble han pågrepet.

— Anmodningen om arrestasjon av min far kom via Stavanger og Oslo. Han ble arrestert i 1942, stilt for retten og skutt 9. mai 1944, forteller Lasse Laudal.

Lasse Laudal (89). Foto: Tormod Flem Vegge

— «Vi skal dø stående, gutter.» Det var min fars siste ord før han ble skutt, forteller han.

- Hva tenker du om innsatsen til din far?

— Jeg ser innsatsen i et større perspektiv. Motstandskampen bandt store tyske styrker i Norge, 300.000 mann, styrker som ellers ville deltatt av forsvaret av Europa. Soldatene var her uten å gjøre noe. Det var dette motstandsarbeidet oppnådde. Faren min valgte å gjøre en jobb, og tok et valg jeg mener er riktig, sier Lasse Laudal.

- Fengslet i 20 dager

Brynjulf Høyer-Jonassen sier at han ble arrestert fordi han smuglet ut et maskingevær fra Gimlemoen.

— Jeg ble arrestert sammen med min bror i 1944, og satt her på Arkivet i cirka 20 dager, på celle med 15-20 andre, mens jeg ble forhørt av gestapistene, forteller Høyer-Jonassen.

Brynjulf Høyer-Jonassen (89) satt fengslet på Arkivet i rundt 20 dager i 1944. Her fortelleren han hvordan fangene morset beskjeder til hverandre ved å slå på rørene til varmeovnene. Foto: Tormod Flem Vegge

Han forklarer at broren var med i Milorg, og at han selv var underlagt brorens kommando. Broren ble sendt til Grini og ble der inntil krigens slutt.

— Det gjør inntrykk å være her på Arkivet. Jeg husker godt at det lå en skamslått russer på gulvet her, sier Høyer-Jonassen og viser oss stedet.