STAVANGER: På familiens gamle tomt bygger miljøpolitiker Hallgeir Langeland (SV) og broren, sivilingeniør Svein Kåre Langeland, fem boenheter i Energiklasse A. Boligene Svein Kåre har tegnet, er minst like energieffektive som passivhus.
— Cirka tre fjerdedeler av energibehovet i boligene dekkes av jordvarme og solenergi. Målingene etter ett år tilsier at dette er mer energieffektivt enn et passivhus. Overskuddsvarmen fra solfangerne om sommeren blir sendt ned i et borehull for lagring, forklarer Svein Kåre.
— Jeg forstår meg ikke på det tekniske. Jeg må nok bo her selv før jeg finner ut av det, innrømmer Hallgeir.
Han eier en av leilighetene på Håbakk i Stavanger, men leier den ut så lenge han sitter på Stortinget. Svein Kåre er i gang med å bygge en enebolig til seg selv på nabotomten, med høyeffektiv varmepumpe.
220 søknader
Norge ligger langt bak de fremste landene i Europa når det kommer til energieffektive byggeprosjekter, selv om vi bygger stadig flere passivhus og lavenergibygg. Brødrene Langeland tilhører en ganske liten gruppe av Norges innbyggere som selv har tatt initiativ til å bygge energihus.
Ifølge en oversikt fra Enova ble minst 40 byggeprosjekter av passivhus og lavenergibygg ferdigstilt innen utgangen av 2012, og blant disse var både hotell, barnehager, boligblokker og kontorbygg. Siden 2010 har Enova gitt støtte til nærmere 150 byggeprosjekter av denne typen, og i tillegg har de cirka 220 søknader til behandling.
— Det er ikke alle disse prosjektene som er ferdigstilt, og det gjenstår å se om de oppnår standarden når de står klar. Det finnes antageligvis også mange prosjekter som ikke har søkt om støtte, så det er vanskelig å fastsette et antall på energieffektive hus i Norge per dags dato, forklarer Trond Paasche i Enova Svarer.
2000 enheter
Frem til 2011 hadde Sintef oversikt over alle passivhusprosjeker i Norge.
— Det finnes ingen god statistikk på dette nå, men jeg vil anta at det er nærmere 2000 passivhusenheter som er oppført eller under planlegging her til lands, forteller seniorforsker Tor Helge Dokka i Sintef Byggforsk.
Endringer fra 2015
I fjor varslet regjeringen at energikravene i byggeteknisk forskrift vil skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. — I 2015 skal forskriften endres. Målsetningen er at den trer i kraft så rask som mulig, forklarer statssekretær Anne Beate Tvinnereim i Kommunal- og regionaldepartementet.
Frem mot 2015 jobber departementet med å utrede samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen, for å kunne fastsette hvilke krav som skal følge av den nye forskriften. At nybygg etter 2015 skal være på passivhusnivå, innebærer ikke at de må bygges som passivhus.
— Med passivhusnivå mener vi at alle bygg og boliger i likhet med passivhus skal ha et svært lavt energibehov. Det kan finnes flere hensiktsmessige løsninger som gir energieffektive hus, uten at man bygger etter de kriteriene som er fastsatt i Norsk Standard i dag.
Enig med regjeringen
Svein Kåre Langeland mener at passivhus etter dagens standard ikke nødvendigvis er den beste løsningen for å bygge energieffektivt.
— Passivhus slik de skal bygges etter dagens regelverk, har etter min mening unødvendige begrensninger på arkitekturen, sier han.
Han sikter blant annet til isoleringen og tettheten som kreves for å bygge passivhus.
— Da vi begynte å planlegge dette prosjektet, så de fleste passivhus ut som fuglehus med små vinduer, selv om mye har skjedd siden den gang.
I boligene på Sol på Håbakk er vinduene store og mange. Tanken er at de skal fylles med dagslys, noe Svein Kåre mener er viktig for trivselen. Ved siden av jordvarmen og solfangerne, har han valgt tunge byggematerialer i betong for å oppnå den samme varmelagringen som i et passivhus.
Lærebok om nye hus
Seniorarkitekt Steinar Anda i Husbanken har nylig skrevet læreboken "Passivhus til plusshus", sammen med Anne Sofie Bjelland. Boken er beregnet for interiør- og arkitektstudenter og er ment å være en hjelp frem mot endringene i 2015. Også han er glad for at den norske passivhusstandarden antageligvis kommer til å utvikles før byggeforskriften endres.
— Passivhusstandarden ble utviklet i Tyskland for over 20 år siden. Denne standarden er mer fleksibel enn Norsk Standard i dag. I læreboken tar vi for oss hva som skal til for å bygge passivhus, men vi presenterer også andre løsninger og gjør rede for ulike valg som påvirker elektrisitetsforbruket. For eksempel kan man spare mye energi bare ved valg av lyspærer og hvitevarer.
Anda mener det er et voldsomt behov for teori som alle i bransjen kan ha nytte av.
— Dette er ikke er rakettforskning, men nøkkelen til å oppnå gode resultater beror på samarbeid mellom alle aktører. Til nå har vi manglet undervisningsmateriale på dette området. Sintef har gitt ut håndbøker, men de er veldig tekniske
Individuell bruk avgjør
I Sverige, Tyskland og Østerrike viser undersøkelser at det er store individuelle forskjeller i energibruk i passivhus. Enn så lenge foreligger det lite forskning på passivhus i Norge som kan si noe om hvorvidt individuell bruk påvirker energigevinsten. I 2012 startet forskningsprosjektet EBLE, som frem til 2016 skal studere, evaluere og gi anbefalinger til eneboliger og leiligheter med passivhusstandard eller bedre.
Anda tror forskningsprosjektet vil gi de samme utfallene i Norge som i de øvrige landene.
— Høgskolen i Bergen utfører målinger på Løvåshagen borettslag i Bergen, hvor det er bygget 28 passivboliger. De har ingen sluttrapport enda, men tendensen er at det er stor individuell forskjeller på forbruk, selv om det er lik kvalitet på alle boligene.
Forskjellene beror sannsynligvis på bruken, eller overforbruket, av energi. Anda tror ikke folk bevisst sløser med strømmen. Han minnes tiden med de gamle strømmålerne på kjøkkenet.
— Kom du forbi den røde markeringen, var det fy. Dette handler om banale ting, om informasjon og bevisstgjøring rundt energiforbruk. Her har vi en utfordring.
Ingen sparebørse
Det er fremdeles dyrt å bygge miljøvennlig, og Svein Kåre spår at det vil gå minst ti år før det vil lønne seg for beboerne på Håbakk at de produserer egen energi.
Det er Ryfylke Trelast som har stått for salget av boenhetene på Håbakk. Alle er solgt, men ifølge daglig leder Arne Eie lot salget vente på seg.
— Folk har ikke stått i kø for å si det sånn. Det er ikke alle som omfavner disse energieffektive husene umiddelbart.
Anda har et enkelt svar på hvorfor vi ligger så langt bak en rekke andre land i Europa når det kommer til energieffektive hus.
— Vi bruker elektrisitet til oppvarmning fordi det er billig. Det er fremdeles dyrere å forsyne huset med egen energi enn å kjøpe. Her har vi mye å lære av Tyskland, Østerrike og Sveits. Flere boliger i disse landene leverer strøm om sommeren, og beboerne får bedre pris på den energien de leverer enn den de kjøper om vinteren. De har laget et system som gjør det økonomisk gunstig for de som bygger miljøvennlige boliger.
Utfordring for byggebransjen
Det er enda ikke avklart hva endringen i forkriften skal innebære på detaljnivå. Ifølge Stortingets klimamelding fra 2012 skal regjeringen senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå.
Dette punktet i klimameldingen var viktig for Byggenæringens Landsforening (BNL), som hele tiden har ment at det er knapt med tid frem til endringene i 2015. Direktør for miljø og energi Rannveig Landet i BNL forklarer at de største utfordringene i årene som kommer, er knyttet til å heve kompetansen i alle ledd og å få tid til å utvikle og høste erfaring med gode løsninger som har lang levetid. Flere hundre tusen personer må gjennom kurs og kompetanseheving som en følge av endringene i regelverket. Det er flere forhold som bør utredes før alle bygg skal leveres på passivhusnivå, mener Landet.
— Det er også behov for mer erfaringsinnhenting, hvilket foregår i stor utstrekning i dag. For BNL er det viktig med en offentlig debatt knyttet til faglig gode utredninger i forkant av utvikling av nytt regelverk. Det får vi forhåpentligvis nå, og vi ser fram til en dialog med myndighetene om utviklingen av regelverket.