Dagens økt: "Du skal gjøre 70 pull-ups i løpet av 5 minutter! Klarer du det ikke med egen kraft kan du hjelpe ved bruk av strikk på vei opp, men hold igjen på vei ned". Idiotitrening, hevder professor Truls Raastad, en av Norges mest erfarne forskere innen styrketrening, i sin blogg på Norges Idrettshøgskole.

I løpet av det siste året har det vært flere medieoppslag om folk som har trent på seg den alvorlige tilstanden rabdomyolyse. Tre trenings-venninner fra Sandnes ble alle hasteinnlagt på Stavanger sykehus tre dager etter en crossfit-økt hvor de hadde dundret på til utmattelse. Økten bestod blant annet av markløft, eksentriske pull-ups, knebøy, skulderpress og løping. Det var trolig pull-upsen som utløste muskelødeleggelsene i etterkant (VG, 13/10-2014).

Øystein Sylta har skrevet artikkelen, og er en av Sprek-ekspertene.

90 pullups

En annen historie forteller om en mann fra Oslo som ble liggende en uke på intensivavdelingen ved Bærum sykehus etter hans første crossfit-time. Økten var enkel, men knallhard: Fordelt på tre serier skulle han ta 45 olympiske knebøy med vektstang og 90 pull-ups, uten pause. Han gjennomførte til tross for at han normalt bare klarte 10-12 pull-ups uten hjelp. Denne gangen var det nemlig lov å hoppe opp for å få haka over stangen og senke seg sakte ned igjen (DN, 6/8-2014).

Felles for begge (og andre lignende) historiene var at alle opplevde kraftig hevelse, smerte og svakhet i den belastede muskulaturen dagene etter treningsøkten. I tillegg var urinen mørkebrun. Alle fikk diagnosen rabdomyolyse.

Okey, som utholdenhetsmann med en innstilling om at "det skal koste litt å få fremgang", skal jeg innrømme at jeg var en smule skeptisk første gang jeg hørte om dette. Jeg tenkte for meg selv: Skal vi ikke kunne trene hardt nå? Er dette (rabdomyolyse) et resultat av at vi har fått mer kunnskap eller et resultat av endrede treningsvaner? Etter å ha tilegnet meg mer kunnskap om tema er jeg ikke i tvil lenger. Dette er et resultat av endrede treningsvaner og (u)kultur i enkelte miljøer.

Bootcamp

Det blir stadig mer populært med bootcamp, crossfit eller lignende treningsvarianter hvor målet ofte er «flest mulig repetisjoner på en gitt tid» eller «x antall fortest mulig». Ikke ett vondt ord om denne treningsformen fra meg, da dette kan være god trening som gir effekt på både utholdenhet og styrke. Problemet er når det blir for ekstremt og når utrente gjør nye eller uvante øvelser til utmattelse.

Det er nemlig ikke bare utrente som kan bli skadelidende av denne typen trening hvis det overdrives. Vibeke Skofterud sine overarmer ble på størrelse med lårene dagen etter en styrkeøkt som bestod av 100 pull-ups og 60 push-ups på 25 minutter, og hun havnet på intensivavdelingen ved Drammen sykehus med diagnosen rabdomyolyse.

Vibeke Skofterud havnet på sykehus med diagnosen rabdomyolyse etter å ha tatt seg helt ut på trening. Foto: Terje Bendiksby

Ingen effekt

Styrketrening hvor du opplever kraftig stølhet dagene etter økten, har trolig ingen effekt. Grunnen til dette er svært lang restitusjonstid (1-3 uker). Trener du så hardt at du får rabdomyolyse, settes du tilbake 3-6 måneder i muskelstyrke, og økten har selvfølgelig absolutt ingen effekt.

Denne artikkelen skal ikke virke mot sin hensikt. Det er IKKE farlig å trene. Å være fysisk inaktiv er mye farligere. Det er heller ikke farlig med hard trening, og crossfit eller lignende varianter kan være svært effektivt og motiverende som treningsform. Innen utholdenhetstrening er det mer eller mindre opplest og vedtatt i alle miljøer at progresjon er et prinsipp vi trener etter. Dette må også gjelde innen styrketrening. Kroppen må tilvennes gradvis – og det lønner seg å bruke hue!