For å kunne forstå den kvinneforakten og overklassearrogansen som ligger bak dette forslaget, kan vi ta et skritt tilbake til Kristiania for omtrent 130 år siden, på den tida maleren og forfatteren Christian Krohg med sin kunst motarbeidet prostitusjon.

Les også : Presser på for å få Regjeringen til å fjerne forbudet mot å kjøpe sex

Krenket av politilegen

Krohg gav ut romanen «Albertine» i 1886. «Albertine» er historien om syersken som prøver å holde seg borte fra prostitusjon, men som blir voldtatt av en politimann fra sedelighetspolitiet og krenket av politilegen, slik at hun mister selvrespekten og til slutt går til grunne. Som fattig jente har hun ingen sjanse i det rådende systemet.

Mange protesterte mot beslagleggelsen av «Albertine». Romanen hadde satt søkelyset på et viktig samfunnsproblem: fattigdommen og nøden som tvang mange kvinner fra arbeiderklassen ut i prostitusjon.

Dagen etter utgivelsen av romanene sørget justisminister Aimar Sørensen(fra Johan Sverdrups første venstreregjering) for å beslaglegge romanen fordi den «krenket sedelighetsfølelsen». De konfiskerte bøkene ble brent, og det var straffbart å spre de bøkene videre som hadde unngått beslagleggelsen. Krohg ble dømt til bøter to ganger, den siste gangen fordi han hadde offentliggjort forsvarstalen sin i Verdens Gang.

Mange protesterte mot beslagleggelsen av «Albertine». Romanen hadde satt søkelyset på et viktig samfunnsproblem: fattigdommen og nøden som tvang mange kvinner fra arbeiderklassen ut i prostitusjon. I januar 1887 marsjerte 5000 arbeidere og studenter gjennom gatene til statsminister Sverdrups bolig i protest mot forbudet.

750-1000 prostituerte

Den økonomiske krisa på 1880-tallet førte til at mange kvinnelige arbeidere ikke klarte å forsørge seg og sine barn. Det var mellom 750 og 1000 prostituerte i Kristiania, en by med ca. 100.000 innbyggere. De fleste var tjenestepiker, syersker eller arbeidsledige.

Bordeller ble forbudt i byen allerede i 1884, og man ville gjøre prostitusjonen mest mulig skjult. Politivedtekter begrenset det tidsrommet de prostituerte kunne vise seg på gata. De fikk heller ikke kjøre sporvogn og ble nektet adgang til restauranter og fikk bare sitte på de billigste plassene i teateret.

Den økonomiske krisa på 1880-tallet førte til at mange kvinnelige arbeidere ikke klarte å forsørge seg og sine barn.

Blant kundene var også mange samfunnstopper som lett kunne kjenne seg igjen i romanen. Dette var den ene grunnen til forbudet, det andre var kritikken av politiet. Et tydelig bevis for dette var at Arne Garborgs roman «Mannfolk» som kom ut nesten samtidig med «Albertine», inneholdt mye mer «usedelighet», men inneholdt ingen kritikk av embetsmenn. Til tross for at Garborg forlangte at boka skulle beslaglegges, i sympati med Krohg, skjedde aldri dette.

Blant kundene var også mange samfunnstopper som lett kunne kjenne seg igjen i romanen.

Albertine-motivet hadde Krohg brukt flere ganger i skisser og malerier før han skrev boka. Etter at boka var beslaglagt, malte Krogh det kjente store bildet «Albertine i Politilægens Venteværelse». Maleriet viser Albertine som fersk prostituert på sitt første obligatoriske besøk hos legen til kontroll av kjønnssykdommer. Jentene måtte jevnlig møte til slik ydmykende visitasjon hos politilegen.

Christian Krohgs maleri «Trett» fra 1885 viser en syerske som har sovnet med symaskinen og med lampen tent mens morgenlyset siver inn gjennom vinduet. Det kunne vært Albertine, men motivet er universelt og aktuelt. At man i skolen vektlegger at Krohgs kunst er knytta til en epoke, naturalismen på 1880-tallet, fungerer ofte som en ufarliggjøring av den skarpe sosiale brodden.

Obligatoriske legekontroller

Krohgs roman og malerier var en medvirkende årsak til at offentlig prostitusjon med de obligatoriske legekontrollene, ble avskaffet i Kristiania i 1888. Dette er et av de tydeligste eksemplene vi har på hvordan litteratur og kunst har tatt opp problemer i samfunnet og presse fram en endring.

Etter at Tyskland fjernet sitt forbud mot prostitusjon og legaliserte bordeller og hallikvirksomhet i 2002, er sexindustrien blitt tre— eller firedoblet.

De tre ungdomspolitikerne forsvar for bordeller og halliker betyr at de aksepterer salg av menneskekroppen. Etter at Tyskland fjernet sitt forbud mot prostitusjon og legaliserte bordeller og hallikvirksomhet i 2002, er sexindustrien blitt tre- eller firedoblet. Bordellene fylles av kvinner fra Øst-Europa som ikke har noen rettigheter slik forkjemperne for loven i sin tid argumenterte med at de skulle få.

Handelen med mennesker er en moderne form for slavehandel. Minst 700.000 mennesker, de fleste kvinner og barn, smugles hvert år over landegrensen globalt sett, de fleste offer for sexindustrien.

De tre ungdomspolitikerne får støtte fra flere hold i moderpartiene som til sammen har flertallet på Stortinget. Sexkjøpsloven kan bli endret før stortingsvalget neste høst. Dessverre kan de begrunne sin politikk med henvisning til AmnestyInternational som har vedtatt en anbefaling til verdens stater om avkriminalisering av sexkjøpere og halliker, noe som førte til at hele kvinnegruppa til Amnesty i Norge meldte seg ut.