Framtiden i våre hender har publisert en tabell som forteller hvor store klimagassutslipp de enkelte matvarene på handlelisten din fører med seg. Storfekjøtt er blant verstingene.
Mindre kjøtt
— Noe av det viktigste hver og én av oss kan gjøre for å redusere utslippene, er å spise mindre kjøtt, konkluderer organisasjonens leder, Arild Hermstad. Han mener miljøeffektene av maten vi spiser generelt får for lite fokus. Omtrent 15 prosent av de globale, menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra kjøttproduksjon, og rødt kjøtt forurenser mer enn hvitt kjøtt.
Forskere ved Norges universitet for miljø- og biovitenskap mener Framtiden i våre henders matvaretabell er ubrukelig. De er mer opptatt av noe de synes er viktigere enn landbrukets klimagassutslipp. Vi slipper dem til snart.
76 kilo per nordmann
Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid. I 2013 var det 76 kilo per nordmann. Hvitt kjøtt øker mest, men rødt kjøtt står fremdeles for størsteparten av kjøttforbruket.
Kjøper du ett kilo kjøttdeig, tilsvarer det CO2-utslippet ved å kjøre 200 kilometer med en ny bil, ifølge Framtiden i våre hender. Om alle nordmenn kutter ut kjøtt én gang i uken, tilsvarer det å fjerne 200.000 biler fra veiene — for godt. Hele bilens livsløpsutslipp, inkludert produksjon av bilen og vedlikehold av infrastruktur, er bakt inn i regnestykket.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)
| Matvare: | Kg CO2/ kg vare: |
| Appelsinjuice | 1 |
| Sukker | 1,2 |
| Egg | 1,8 |
| Torsk, filet | 2,8 |
| Epler (norske) | 0,3 |
| Løk (norsk) | 0,5 |
| Agurk (norsk) | 3,5 |
| Brokkoli (norsk) | 0,4 |
| Storfekjøtt | 20 |
| Havregryn | 0,8 |
| Paprika | 4 |
| Laks (oppdrett) | 3,2 |
| Tomater (norske) | 3,5 |
| Svinekjøtt | 4,5 |
| Brød | 0,9 |
| Ris | 4 |
| Smør | 14 |
| Gulrot | 0,3 |
| Gulost | 9 |
| Melk (lett) | 1,2 |
Tallene er hentet fra Bioforsk-rapporten «Klimavennlig mat i sykehjem» (Hille og Nymoen, 2012). Utslippstallene inkluderer hele verdikjeden fra gård til butikk og må ses på som veiledende.
Se hele oversikten her: http://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/klimagassutslipp-fra-matvarer.html
Lite interessert
— Jeg har inntrykk av at de aller fleste forstår dette. For myndighetene er næringspolitikk viktigst, så de er lite interessert i å snakke ned kjøtt. Vi ønsker ikke å angripe norske bønder, men vi vil påvirke folk til å velge grøntfor i stedet for kjøtt, sier Hermstad, og påpeker at politikere vedtok verken sushi, pizza eller lavkarbodietten. Og han er overbevist om at matvanene våre vil endres i årene som kommer.
Flere er enige i at det hadde hjulpet om vi spiste mindre kjøtt.
Klimatiltak
På oppdrag fra Miljødirektoratet har seniorforsker Arne Grønlund ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vurdert hvilke klimatiltak som er mest effektive for å redusere utslippene fra jordbruket frem mot år 2050. Konklusjonen hans er klar: Det mest effektive er å spise mindre kjøtt og mer fisk og vegetabilsk mat.
— Ved å redusere kjøttforbruket per person med 25 prosent i forhold til det forbruket var i 2012, vil vi oppnå en betydelig større reduksjon enn ved noen andre tiltak i jordbruket, sier seniorforskeren.
Rødt kjøtt
Han tilføyer at vi kan oppnå omtrent like stor effekt ved å halvere forbruket av rødt kjøtt fra storfe og sau, og erstatte det med kjøtt fra svin og fjørfe.
Mindre matsvinn vil føre til mindre behov for matproduksjon og dermed en tilsvarende reduksjon av klimagassutslipp. Likevel mener Grønlund at en endring i kostholdet vil gi en vesentlig større reduksjon.
Forskerne Laila Aass og Bente A. Åby ved Norges universitet for miljø- og biovitenskap (NMBU) ser annerledes på problematikken. De er mest opptatt av den kraftige befolkningsveksten, både globalt og i Norge, og at vi trenger mer mat fremover.
Misvisende
— Tabellen til Framtiden i våre hender er sterkt misvisende og unyttig. Du kan ikke sammenligne ett kilo kjøtt med ett kilo jordbær, fordi næringsinnholdet er helt forskjellig. Tabellen er basert på én rapport, som er basert på utenlandske studier. Det er mange faktorer det er vanskelig å ta hensyn til, og derfor fremdeles mye usikkerhet knyttet til slike beregninger, sier Aass.
Hun opplyser at utslippene varierer mye mellom norske storfeprodusenter, og at de laveste er å sammenligne med fisk. Det forskes nå for å kunne redusere utslippene fra storfe mest mulig, uten å redusere matproduksjonen.
Lederen i Fremtiden i våre hender sier at tabellen også viser utslipp per kalori, at sammenligningene kan gjøres på ulike måter, men at resultatet uansett blir at mindre kjøttforbruk effektivt kutter miljøbelastninger. Tallene de har brukt er et snitt av flere internasjonale studier.
Dårligere
— Poenget er at studiene viser forskjeller, men at hovedbildet alltid er det samme: Storfe kommer vesentlig dårligere ut enn svin og kylling på klimautslipp. At noe norsk produksjon kan ha lavere utslipp enn utenlandsk storfe, er ikke et argument for storfe. Alt annet er bedre for klimaet. Vårt hovedpoeng er ikke å bytte et kjøttslag med et annet, men heller å velge grønt, sier Hermstad.
15 prosent av hver nordmanns klimagassutslipp kommer fra mat, mens reiser utgjør 28 prosent, ifølge en rapport laget av forskere ved Cicero Senter for klimaforskning og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Kjøre til hytta
— Andre sider av forbruket vårt, som møbelkjøp, reiser verden rundt og kjøring til hytta hver helg, betyr mer i forhold til utslipp enn hvilke matvarer vi spiser. Storfekjøtt utgjør omtrent 2,6 prosent av det totale utslippet fra hver av oss. Vårt beste råd til forbrukerne er å velge kortreist mat, samt å tenke over kjøttforbruket sitt, sier Aass, som påpeker at menn spiser mer kjøtt enn kvinner - og at noen aldersgrupper kan ha behov for mer kjøtt enn andre.
I dag importerer vi rundt 20 prosent av storfekjøttet vi spiser, fordi vi ikke produserer nok i Norge. Vi importerer 90 prosent frukt og bær.
Sårbare
— Selvforsyningen i Norge er lav og det gjør oss sårbare. Med et usikkert fremtidsbilde er det uklokt å redusere matproduksjonen vi har best forutsetning for her i landet, som melk og kjøtt fra storfe og sau. Jeg mener selvforsyning er viktigere enn å fokusere på utslipp. Mye importert planteføde betyr også høyere utslipp, og vi kan ikke stole på at andre land skal produsere mat for oss, sier Åby.
Åby mener det er problematisk å fremheve kylling som et mer miljøvennlig valg enn storfe- og fårekjøtt, så lenge importert soya er en viktig del av foret. Det samme gjelder lakseoppdrettsnæringen, som importerer omtrent 90 prosent av foret.
Soya
Åby og Aass fra NMBU påpeker at en norsk melkeku bare spiser rundt fem prosent soya, resten er gress og norsk korn. I storfekjøttproduksjon utgjør soya enda mindre, og at norske kyr kan produsere mye melk også helt uten kraftfor. Det er kravet til effektiv produksjon som gjør at kyr får soya.
— Ellers er det grunn til å minne om at vi ikke har klima til å produsere soya i Norge. Dersom soyakaker skal erstatte storfekjøttkaker til middag, vil de - dersom soyaen kommer fra tidligere regnskogarealer - ha like store CO2-utslipp per kilo som norsk storfekjøtt, sier Aass.