Det finnes flere meninger om styrketrening for barn og unge enn det finnes trenere i Norge. Foreldre, trenere og ledere i idretten diskuterer tidlig spesialisering, topping av lag, antall dager i uken en bør trene, om barn og ungdom bør løfte vekter og om barn og ungdom bør tøye eller bli tøyd. Om det er farlig å slite seg fysisk ut når en er barn eller ungdom. Alt blir diskutert, forsket på og ikke minst skaper stridigheter innad i klubber og hjemme rundt kjøkkenbordet i flere hjem.
Det finnes dessverre ikke et konkret svar på alle disse spørsmålene, men mye god forskning er gjort på mange områder, og mange trenere sitter inne med mye god erfaring. I denne artikkelen ønsker jeg å sette fokus på styrketrening for barn og ungdom.
Kropp i utvikling
I mine år som trener i forskjellige idretter har jeg dessverre sett barn som får utfordringer de ikke mestrer, fordi muskulaturen hos barna ikke er sterk nok. Ofte blir de trent som voksne, og barna forsøker seg på det sine forbilder klarer på tv, YouTube eller de har sett i virkeligheten. Finten i fotball utføres i fullt tempo, kastet av spydet er med full kraft hver gang, saltoene skal være høye og gjerne med skru.
Det vi glemmer er at kroppene er i utvikling. Noen er kanskje i en sterk vekstfase, der styrken ikke følger med. De blir lange og hengslete allerede i barneårene. Mister kontrollen over kroppen. Som barn kunne en kanskje klare en finte, men plutselig mister man den. Den kontrollen barna hadde tidligere blir satt på prøve.
I denne sammenhengen er faktisk styrketrening positivt, med tanke på at barn/ungdom trener forutsetningene til å klare en koordinativ og kraftanstrengende øvelse i sin idrett. Det er rett og slett skadeforebyggende. Nå må selvfølgelig ikke dette sees på som at barn/ungdom skal trenes som voksne, der man løfter tunge vekter, ofte med den hensikt å øke størrelsen på musklene.
Tunge vekter
Tunge vekter kan være skadelig for barn/ungdom i vekst. Tung belastning kan gi trykk i vekstsoner og hindre vekst eller skape asymmetri. I tillegg har jeg aldri forstått vitsen med at barn skal springe rundt og løfte jern. De blir ikke bedre i sin idrett av å trene i et fast bevegelsesmønster som kreves for å løfte tunge vekter. Det nedsetter deres mulighet for utvikling av motoriske ferdigheter, ved at en kun blir sterk i én bestemt bevegelse. De forskjellige idrettene krever et mangfold av motoriske ferdigheter for at utøverne skal kunne mestre. Variasjon er en av mine kjepphester, og tradisjonell trening med vekter gir små variasjonsmuligheter.
Kroppen som vekt
Hva er så alternativet, hvis barn og ungdom ikke bør løfte tunge vekter?
Naturlig går vi alle rundt med verdens beste vekt, kroppen vår. Den vekten har vi alltid med oss, og enda bedre — den koster ingenting. Det finnes utallige styrkeøvelser hvor en bruker egen kroppstyngde som vekt. Vi må kanskje gjøre flere repetisjoner for å bli like slitne, nettopp på grunn av det som er så viktig for en ung kropp i vekst – nemlig det å unngå for høyt og ensidig press på utsatte ledd og vekstsoner. I frykt for å sitere feil har jeg hørt at Marit Breivik (tidligere landslagstrener håndball kvinner) skal ha uttalt " Det finnes ingen bekvem måte å bli best på" . Dette er som musikk i mine ører.
Barn og ungdom har ikke vondt av å slite seg helt ut fysisk gjennom styrketrening (eller annen trening), men den må tilpasses alder og nivå. Gjennom å bruke kroppen som vekt, kan man ta ut mer uten å presse seg så langt at det blir skadelig.
Personlig har jeg fått mange kallenavn av utøvere (ikke alle egner seg på trykk), fordi de mener jeg kjører dem hardt. Her støtter jeg meg til ordtaket "kjært barn har mange navn". Likevel kommer de frivillig tilbake til neste trening og neste og neste, de synes rett og slett det er gøy. Styrketrening og utholdenhetstrening er gøy, og følelsen barn og ungdom får i kroppen av å ha fått til litt mer enn de trodde de klarte er fantastisk. De mestrer, de sliter og de ler av at de får til det umulige med sin egen kropp. Men ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid å mestre.