Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver søndag. Se tidligere intervjuer nederst.

— For fem år siden ble skipet ditt kapret av fire somaliske pirater. De truet med automatvåpen og holdt deg som gissel i flere dager. Hvordan opplevdes det?

— Jeg mistet kontrollen i det øyeblikket piratene kommet om bord i "Maersk Alabama". Jeg prøvde å få til en slags samtale med dem, og gjennom det ta igjen litt av den kontrollen jeg følte jeg mistet.

- I fjor kom Hollywood-filmen Captain Phillips som skildrer de dramatiske dagene. Tom Hanks spiller hovedrollen. Kjenner du deg igjen?

— Du kan se frykten i øynene på Tom Hanks da piratene kom om bord. Men samtidig ser du også at han tenker på hvordan han skal klare å ta tilbake kontrollen. Slik var virkeligheten for meg også. Jeg så jo at piratene ikke ville gi opp. De var veldig dedikerte.

- Du endte som gissel i en livbåt med tre av piratene, mens resten av mannskapet holdt den fjerde piraten fanget. Oppdaget du sider ved deg selv som du ikke visste du hadde?

— Ja. Vi kan gjøre mer enn det vi tror vi kan. Vi tenker ofte at vi ikke er i stand til å gjøre noe, enten det er på skolen, i arbeidslivet eller når vi får en annen oppgave å løse. Men jeg lærte at vi har en sterk indre styrke. Vi må bare la den styrken komme ut, uansett hva det gjelder. Da jeg satt fastbundet i livbåten lovet jeg meg selv aldri å gi opp.

- Etter fem dager slo amerikanske elitesoldater til og berget deg. Tre av piratene ble drept i aksjonen, den fjerde er i fengsel. Hvordan klarte du å komme tilbake på jobb, vel et år senere?

— Det var en periode, like etter kapringen, der jeg lurte på om jeg kanskje var blitt for gammel for jobben, at jeg ikke taklet den lenger. Men jeg konkluderte raskt at det var bra både for skipet og mannskapet at jeg fortsatt var der. Da jeg endelig var tilbake på jobb, var jeg egentlig bare tilfreds med å kunne gjenoppta daglige rutiner. Det ble jo mye oppstyr etter kapringen.

- Var det en annerledes leder og kaptein som tok kommandoen på broen?

— Ja, det var det nok. Den største forskjellen var nok at jeg begynte å involvere mannskapet mer. Etter kapringen ble jeg mer bevisst på å få frem synspunktene og meningene til mannskapet. Jeg erfarte at det er viktig. Om bord på et skip er alle avhengige av hverandre. Kapringen viste meg viktigheten av en samlet enhet.

- Amerikanske medier var raske med å utrope deg til en helt da det hele var over. Hva tenkte du om det?

— Jeg har møtt noen helter gjennom livet, men jeg er ikke en slik helt. Hele mannskapet spilte en viktig rolle og bidro til at utfallet ble slik som det ble. De virkelige heltene i dramaet var soldatene som berget oss.

- Ble du en bedre kaptein av opplevelsen?

— Vel, jeg var ikke helt fornøyd med jobben jeg gjorde under den siste turen nå nylig. Så svaret er nok nei. Jeg tror ikke opplevelsen førte til at jeg ble en bedre kaptein. Men jeg tror mannskapene mine er blitt bedre, nettopp fordi jeg har prøvd å involvere dem mer.

- I ettertid har enkelte hevdet at du satte mannskapet og skipet i fare ved å seile for nær kysten. Burde du ha valgte en rute lenger ute?

— På den tiden var trusselen like stor uansett hvor du var i dette området. Skip ble kapret mye lenger ute enn der vi seilte, og faktum var at på denne turen var vi lengre fra kysten enn det vi noen gang hadde vært tidligere – nettopp på grunn av pirattrusselen.

- De siste årene har stadig flere skip – både norske og amerikanske – fått væpnede vakter om bord. Dere hadde ikke våpen om bord i «Maersk Alabama». Kunne du ha gjort noe annerledes med våpen?

— Jeg har ingen krystallkule som vil gi meg svaret på det. Men mitt personlige syn, er at jeg vil heller ha et våpen om bord uten å bruke det, enn å ønske at der var våpen uten å ha det. Men om det ville ha hatt noen betydning i dette tilfellet, vet jeg ikke. De siste årene har jeg seilt med væpnede vakter i dette området. Det gjør at både jeg og mannskapet føler oss tryggere.