— Det viktigste som har skjedd etter kollapsen av Rana Plaza er at 150 kleskjeder har signert en avtale om sikkerhet og brannvern i fabrikkene.

Carin Leffler er fagrådgiver i Framtiden i våre hender og jobber med den norske delen av «Clean Clothes Campaign». Nettverket drives av organisasjoner og fabevegelse i 16 land jobber for å forbedre arbeidsvilkårene for tekstilarbeidere.

Hun forteller at fagbevegelsen i Bangladesh og internasjonalt og en rekke organisasjoner står bak avtalen.

Les også:

Over 1100 arbeidere mistet livet da den åtte etasjer høye bygningen kollapset i byen Savar nær hovedstaden Dhaka i Bangladesh. Rundt 2500 mennesker ble reddet ut i live. Bygningen inneholdt en rekke tekstilfabrikker.

— Den såkalte ulykken har bidratt til en kraftig bevisstgjøring rundt arbeidsforholdene i tekstilfabrikkene i Bangladesh. Den har satt søkelyset på tekstilarbeidernes hverdag, sier Leffler.

Hun bruker ordet «såkalt» om ulykken fordi kollapsen kunne vært forhindret hvis advarsler og regler hadde blitt fulgt.

Stiller krav til fabrikkene

Avtalen er juridisk bindende for kleskjedene, og betyr at det blir stilt krav til fabrikkene som lager klærne.

- Svært mange fabrikker er omfattet av avtalen. Den betyr at fabrikkene skal inngå i kontrollprogrammer for brannvern, elektriske anlegg og bygningsmessig sikkerhet, sier Leffler.

Profesjonelle inspektører skal kontrollere fabrikkene, og kleskjedene skal dekke en stor del av kostnadene ved dette.

Tekstilindustrien er svært viktig for Bangladesh, og står for nesten 80 prosent av landets eksport.I Norge har klesprisene med ett unntak falt hvert år siden 1994. Fra 1994 til i fjor falt prisene på «klesplagg» med 55 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Les også :

Den verste

Kollapsen av Rana Plaza for ett år siden blir ansett som den verste bygningskatastrofen i nyere tid som følge av konstruksjonsfeil.

Dagen før kollapsen var det oppdaget sprekker i bygningen. En bank og flere butikker i de nederste etasjene ble stengt med en gang. Men tekstilarbeiderne ble beordret på jobb med forsikringer om at bygningen var trygg.

Kollapsen skjedde klokken 9 om morgenen 24. april i fjor. I dagene etterpå gikk hjerteskjærende bilder fra redningsarbeidet verden rundt. Døde og hardt skadede lå innestengt i ruinene.

En kvinne ble reddet ut nesten uskadet 17 dager etter kollapsen. Andre overlevende var ikke så heldige og fikk varige mén etter kollapsen.

Mangler penger

Leffler sier de etterlatte og skadede etter Rana-kollapsen har fått en viss erstatning.

— Men så vidt jeg vet er det ingen som har fått en fullverdig erstatning, sier hun.

Det ble opprettet et spesielt fond etter katastrofen, og hittil har kleskjedene betalt inn 15 millioner dollar (90 millioner kroner).

— Fondet trenger 40 millioner dollar. Mange av kleskjedene som fikk varer produsert i Rana Plaza har foreløpig ikke bidratt til fondet, sier Leffler.

Les også:

Sohel Rana er mannen som eide bygningen. Han ble arrestert noen dager etter kollapsen. Myndighetene hevdet at de fire øverste etasjene var bygd uten tillatelse. Bygningens arkitekt sa at den var planlagt for butikker og leiligheter, men ikke for fabrikker med tungt utstyr.

Kollapsen førte til store demonstrasjoner og sammenstøt i Bangladesh.