Blodverdiene som fremkom i de svenske dopingdokumentarene i fjor og i år, kan ikke brukes til å kaste mistanke, mener Antidoping Norge og idrettsprofessor.
— Disse blodverdiene er helt ubrukelige, mener Jostein Hallén, professor i idrettsfysiologi ved Norges idrettshøgskole.
- Du står her uten ryggrad og med halen mellom bena
Det svenske TV-programmet «Uppdrag granskning» har sendt to dokumentarer om blodverdier i langrennssporten i år og i fjor. I fjor var det blodverdier fra 1990-tallet som ble brukt til å kaste et mistankens lys over langrennsløpere. I år var tema blodverdier tatt på 2000-tallet, der det kom frem at blant andre Anders Aukland hadde stått på det internasjonale skiforbundets (FIS) mistenktliste. — FIS tok 5000 tester fra 2001 til 2007. Ikke en av dem kan brukes til å dømme noen for doping. Jeg har gått gjennom dem, og ser at her er det mange tilfeldigheter , sier Hallén.
— På 90-tallet var testregimet elendig, og dermed kan verdiene ikke brukes til noe som helst. Det var nesten tilfeldig hvilke verdier du fikk, fortsetter professoren
Varierende forhold
Grunnen til at prøvene blir sett på som ubrukelige, er at de er tatt under svært varierende forhold.
- Nordmenn var mistenkt for doping av FIS
— Prøvene som vi har sett i media er tatt under ulike forhold, og er analysert i forskjellige apparater, tatt på forskjellige tider på døgnet og på varierende høydemeter. Noen blodprøver er tatt venøst i albuen, noen tatt i fingeren. Så har man sagt at noen har en for høy hemoglobinverdi. Det er vanskelig å trekke slike konklusjoner basert på det materialet som er fremlagt, mener Frode Hestnes, nestleder i Antidoping Norge.Sannheten vil ikke komme frem uten innrømmelser, tror Hallén.
— Det må innrømmelser og sannhetskommisjoner til. Det er definitivt noen som har noe å innrømme på grunn av det som er gjort på 90-tallet, men om det er nordmenn har jeg ingen formening om. Vi vet at det var dopere i langrennssporten, men vi kan ikke si hvem det var utenom dem som er tatt, sier Hallén.